Kunnskap er makt
Av HARRIET EIDE
Kulturminner er alt fra gamle album til landskap og hus, tekniske anlegg og offentlig bad. Eller for å si det med riksantikvar Nils Marstein: De norske kulturminnene spenner fra helleristninger til Sverre Fehns Villa Busk.
  I månedene som er igjen av Kulturminneåret 1997 skal det godt gjøres å unngå å bli kjent med «nye» kulturminner. 5000 arrangementer rundt i landet, kulturminnestafett, seminarer, vandringer, TV- og radioprogram, skiltinger og utstillinger vil rette en sterkt tiltrengt oppmerksomhet på hva selv vårt lille land eier av kultur. Selv om vi ligger århundrer etter nære land i Europa i kulturkunnskap.
  Nettopp fordi utdanning, allmenn og på universitetsnivå, kom så mye seinere til oss, har vi ikke tradisjon i å ta vare på vår historie. Unevnelig mye er gått tapt. Vi kunne fått skamrødmen til å brenne hos ansvarlige hvis vi listet opp hva som er revet og fortrengt i det de trodde var framskrittets tegn. At vi ennå befinner oss på et steinaldernivå, er Ålesund kommunestyres vedtak om å rive enda flere jugendhus et flaut eksempel på. Hver eneste kommune i landet har mange, digre, stygge svin på skogen. Hver dag kjemper lokale verneinstanser en innbitt kamp mot uvitende politikere og listige byggherrer.
SE OPP: Kulturminner er flere enn du tror Derfor burde en del millioner på Kulturminneårets budsjett vært satt av til å tvangssende de skyldige på seminar om kulturforvaltning. I det minste må det bli pensum for dem alle at de setter seg inn i sitt hjemsteds kulturminner, at det blir obligatorisk og bindende påmelding til lokale arrangementer.
Kanskje kan man så i framtida forhindre at fuglefjell blir fjernet med dynamitt, at gravemaskiner knuser gamle kinopalass, at kunstnerhjem blir revet.
  Men all den stund makt-stutumenes tid ikke er forbi, er det faktisk opp til folket å påvirke. Kunnskapen Kulturminneåret formidler vil bety en maktforflytning. Protestene mot overgrep vil øke proporsjonalt med stolthet over hva hjemstedet eier.
  Det er dette som er Kulturminneårets overordnede mål, og man er allerede på vei til å lykkes. I hundrevis av landets kommuner har befolkningen gjennom avstemninger valgt hjemstedets kulturminne. Samtlige 4. klasser er invitert til å komme med sitt valg. Folkebibliotekene har fått tilbud om bakgrunnstoff, landets museer og samlinger er snart tilgjengelige på Internett, der man også kan finne alt man ønsker om Kulturminneårets satsinger.
Jo da, vi er på vei.

© Dagbladet