Gratis råd til Vidar
Av HANS ROSSINÉ
  Forfatter og tekstforfatter hos Geelmuyden.Kiese, Vidar Kvalshaug (26), avfyrte en kraftig salve mot forfatterne Vigdis Hjorth og Dag Solstad på Aftenpostens kultursider i går. Unge Kvalshaug var til stede på et litterært debattmøte med forfatterne på Chateau Neuf forleden, og ble sjokkert over deres selvtilstrekkelighet og manglende refleksjon over den rollen de har og den tida de lever i. Spesielt den manglende viljen til nytenkning om bransjeavtalen og de manglende vyer for litteraturen inn i et nytt årtusen, opprørte Kvalshaug. Av innlegget framgår det dessuten at Kvalshaug ble forarget over forfatterpanelets, der også Edvard Hoem og Tron Øgrim satt, personlige oppførsel og ytringer.
   Til dette er å bemerke to ting. Den ene tingen er et råd. Det skal Vidar Kvalshaug få helt gratis av meg, selv om jeg synes det er bemerkelsesverdig at Kvalshaugs arbeidsgiver, informasjonsrådgivningsbyrået Geelmuyden.Kiese, ikke for lengst har gitt ham det. Rådet er som følger: Liker du en forfatters bøker, må du sørge for å holde deg langt unna vedkommende, og for guds skyld aldri prate med ham eller henne. Generasjoner av kulturjournalister kunne fortalt deg dette, Vidar; å møte mennesket bak et stort kunstverk, (eller et ikke fullt så stort), vil alltid bli en nedtur. I særdeleshet hvis dette mennesket har skyllet ned noen gratis halvlitere øl og befinner seg i høyrøstet lag med gamle partikamerater i Chateau Neuf.
  Den andre tingen å bemerke til Kvalshaugs innlegg er at han selvsagt har helt rett. Men, so what? At Dag Solstad, ifølge Kvalshaug, kan få seg til å si at «...jeg har solgt 40000 av min siste bok og driter i hva som skjer med annen litteratur», og i andre sammenhenger klager over norske bokleseres og kritikeres kvalitet, er jo selvsagt ikke annet enn den gamle marxist-leninismen i ny, elitistisk og arrogant innpakning. Og Vigdis Hjorths kommentar, igjen ifølge Kvalshaug, til turbulensen rundt bransjeavtaler og innkjøpsordninger: «Vi forfattere må vernes og gjøres i stand til å stå litt på siden av samfunnet», sier selvfølgelig sitt. Men hvorfor er dette et problem, Vidar, hvorfor i all verden etterlyser du et sterkere samfunnsengasjement blant disse forfatterne?
  Jeg tror snarere vi skal prise oss lykkelige for at de ligger langt unna samfunnsdebatten. De har åpenbart så lite å tilføre likevel. Og - gratis råd igjen, Vidar: Sett heller din lit til de nye generasjonene av forfattere. Få dem ut på baneni stedet.

© Dagbladet