Fjorårets framtid
Av ANDREAS WIESE
Det er stadig noe paradoksalt med CD-ROM-skiver. For bare et par år siden trodde alle at CD-ROM var framtida, men det var ingen som laget dem. Nå produserer alle CD-ROM-er, men det er ingen som tror de har framtida for seg. Ikke selger de noe særlig heller.
Internasjonalt forsvinner CD-ROM-ene fra butikkene, leverandørene trapper ned produksjonen og sier opp ansatte. Området alle trodde skulle bli det store vekstområdet har simpelthen nektet å vokse.
  Norge har hatt sine egne problemer i tillegg. Uforklarlig nok er det fortsatt moms på ord dersom de er lagret på en plate. Ord er bare momsfrie når de står trykt i ei bok eller avis. Her bør politikerne ta konsekvensen av at det er innholdet som skal støttes - ikke trykkeprosessen.
Oppstartskostnadene for CD-ROM-er er dyre i et lite språksamfunn. Når Det Norske Samlagets første CD-ROM om Ivar Aasen kostet en million å produsere, sier det seg selv at det ikke finnes bedriftsøkonomi i prosjektet. I store land kan grunnkostnadene tjenes inn ved at hver ekstra CD-skive bare koster en tier å lage. Men selv i Norge finnes det ikke mange nok som er interessert i Aasen til at det hjelper stort.
  Mange har i tillegg feilberegnet hva CD-ROM-ene fungerer som. De to sjangrene som tross skuffelsen har solgt, har vært spill og oppslagsverk. Spillene fordi de utnyttet bilde og lydmulighetene, leksikonvariantene fordi de byr på mye informasjon billig. Problembarna har vært alle midt-imellom-variantene. Halvhjertede multimedieprosjekter som selvsagt koster for mye og til slutt framstår som en slags upraktiske praktbøker til skjermbruk. Ikke interaktive nok til å bli en leke man gidder å bruke flere ganger, og heller ikke informasjonstunge nok til å fungere som oppslagsverk.
  For det er et paradoks at det er de gode gamle ordene som er nyttigst å ha på en CD. I bruksnytte er det oppskrytte og dyre multimedie-elementet mest en reklamegimmick.
CD-ens beste nytte ligger i muligheten til å lagre store mengder tekst. På en eneste CD kunne man fått plass til all norsk lyrikk - og når de nye DVD platene kommer ville en plate kunne rommet opp til 10000 eller 12000 romaner. Hele Norges skjønnlitteratur ville kunne fått plass i komplett form på en eneste skive. Slike komplette bibliotek-CD-er ville være lette å lage, og rimelige i produksjon. Men vi vil likevel aldri få dem. Prisen på åndsverksgodtgjørelsen til forfatterene ville blitt for enorm.
CD-ROM står for alle nå bare som en mellomstasjon til det totale Internett. Og Internett, det kommer til å bli det nye store. Tror alle. I år.

© Dagbladet