Jim Crow var oppnavnet på raseskillelovene i Sørstatene. De er vekk, men raseskillet har funnet nye former og lever videre i dagens USA. Nå skal problemet granskes.

Jim Crow i oss
NEW YORK (Dagbladet): President Bill Clinton åpner sin kampanje mot rasediskriminering. En gruppe hvite medlemmer av Kongressen foreslår å framsette en offentlig unnskyldning for de 200 årene med slaveri i Amerika. Samtidig blir den svarte Black Panther-lederen Elmer «Geronimo» Pratt sluppet ut av fengslet etter 27 år. Det er bevegelse i rasekonflikten i USA.

Av HALVOR ELVIK
Newt Gingrich, som er formann i Kongressen, iler til med sin egen tale om løsningen på raseproblemene i USA, og vil bygge på «individet» uten fordelsbehandling for noen rasegruppe. Tiger Woods vinner mesterskap på golfbaner som bare for få år siden var «whites only». Tiger er representant for den voksende delen av befolkningen på det amerikanske kontinentet som er rasemessig «litt av hvert».
  Da Chicago Bulls holdt fram sine fem NBA-trofeer i Chicago nylig, ble fire løftet av svarte hender. Og idrettsvidunderet Michael Jordan som er nesten like kjent over hele verden som Muhammed Ali, har hovedæren for alle fem. Den amerikanske økonomien er i gang med sitt sjette vekstår og får skryt på det økonomiske toppmøtet i Denver, Colorado. Men topplederne på lista over Amerikas 500 største selskaper er ikke svarte i huden.
  Hatgruppene samler nye tilhengere bak påstanden om at arieren er andre raser overlegen, slik senator James Henry Hammond fra South Carolina skrev i 1861: «I ethvert sosialt system må der finnes en klasse som utfører tjenerens plikter, livets slavearbeid. (...) Heldigvis for Sørstatene har hun funnet en tilgjengelig rase som er tilpasset disse oppgavene. En rase som er underlegen hennes egen, men fremragende kvalifisert i sinnelag, livskraft, medgjørlighet, utholdenhet i klimaet og som kan utføre alle oppgaver. (...) Vi bruker dem til våre formål, og vi kaller dem for slaver.»
  Kommentatoren Carl Rowan som nylig skrev en bok der han spår «Den kommende rasekrig i Amerika», avviser forslaget om en offentlig unnskyldning for slaveriet. Det tjener ingen hensikt dersom et flertall av hvite amerikanere fortsatt tror at de har en fødselsrett til en «underlegen» klasse mennesker som kan «utføre tjenerens plikter».
  Rowan skriver at dagens svarte ikke vil dvele ved slaveriet hvis de tilbys utdanning og arbeidsmuligheter til å underholde en familie. I sin bok dokumenterer han at verdifordelingen i det amerikanske samfunnet er blitt skjevere gjennom 80-åra, med større verdier samlet på færre, og overveiende hvite, hender. Den konservative bølgen som har gitt dette resultatet, går nå til angrep på virkemidlene som etterfulgte Jim Crow-raselovene i 60-åra, først og fremst den lovbestemte fordelsbehandlingen som skal gis til grupper som er underrepresentert i utdanningsliv og arbeidsliv.
  Ved en folkeavstemning i California i fjor, ble det flertall i delstaten for avvikling av alle slike tiltak. De dramatiske resultatene er allerede synlige ved eliteuniversitetene der opptak av fargete er gått sterkt tilbake. Newt Gingrichs medisin er fortsatt avvikling av all fordelsbehandling. Nå skal markedet overta der sekstitallets liberalisme har mislykkes. I april sa hans republikanske partifelle, tidligere forsvarssjef, general Colin Powell at rasismen i landet fortsatt er en alvorlig hindring for like muligheter for alle. Han sier at det fortsatt er behov for fordelsbehandling basert på rase og kjønn.
  Thomas Jefferson er en av Amerikas grunnleggere. Han var slaveeier i Virginia, og hadde trolig et langvarig forhold til slaven Sally Hemmings fra hun var tenåring. En ny bok legger fram overbevisende bevis for at Jefferson var far til Sallys lyshudete barn. Jefferson kalte slaveriet «denne vederstyggeligheten». Abraham Lincoln sa at «Hvis ikke slaveriet er galt, da er ingen ting galt». Etter 200 år utløste det borgerkrig, og ble lovmessig avviklet. Men slaveriets ånd rir stadig denne nasjonen som en mare. Det positive akkurat nå, er at debatten tas opp uten at det brenner i Watts.

© Dagbladet