Spindoctor i aksjon
Av MARKUS MARKUSSON
I dag leverer fylkesmann Oluf Skarpnes rapporten om de norske jøderanene til statsråd Gerd-Liv Valla. Etter skikk og bruk i slike saker skulle ingen andre enn utvalgets medlemmer kjenne innholdet i rapporten, men det var det flere som gjorde allerede for en uke siden.
  Det ble så stort oppstyr at det åpenbart ikke bare forelå en lekkasje, men en bevisst og planlagt aksjon. De største nyhetsorganisasjonene var informert og hadde bred dekning, og offentlige personer, fra Michael Melchior til Erik Solheim var orientert - Solheim i den grad at han hadde brev til justisministeren klart for kameraene. Mindretallet i utvalget var klare for mediene, det var bare for journalistene å sette penn, mikrofon og kamera i gang.
   Det var utvalgets mindretall som kom til orde med sitt syn og det er sjelden vi opplever en så spontan og unison reaksjon. Resultatet av aksjonen må ha gjort Geelmeyden.Kiese grønne av misunnelse, og den som hadde klart noe liknende i USA eller Storbritannia ville antakelig blitt utnevnt til «Spindoctor of the Year».
  Spindoctors er som regel direkte ansatt eller fast tilknyttet partier eller store organisasjoner som taleskribenter, talspersoner og bak-kulissene-agitatorer - kunstnere i bevisste lekkasjer, uuttalte insinuasjoner og treffende «sound bites». De politiske partiene i Norge er også i gang med dette arbeidet for å få gjennomslag i mediene. SV-leder Kristin Halvorsen fortalte nylig i et foredrag at Erik Solheim bevisst kom med den noe latterlige kvadratmeter-grensen for norske hytter for å friste landets vaktsjefer.
  Pressehistorien er full av slike saker der lekkasjen eller den bevisste overdrivelse vekker velgerne, skaper høye stemningsbølger og endrer politikken. Derfor er det også viktig å beskytte kildene for lekkasjene, for eksempel Daniel Ellsberg med Pentagon-papirene eller «Deep Throat» med Watergate-tipsene -- uten sammenlikning for øvrig.
  Pressefolk er vant til å behandle alle slags informanter. Noen av dem kalles «politiske lommetyver», men selv om de er motivert av hevn eller misunnelse, kan det være viktig, det de har å meddele. Vi har dem av alle slag i Norge også og et par av dem har faktisk ført til statsministeravgang.
   De gode sakene kan i heldige tilfeller vinne fram når man kupper makthaverne og vinner opinionen på denne måten. De som eventuelt har planlagt og gjennomført en aksjon i denne saken, har gjort det selvgode norske folk en stor tjeneste. Så får vi i demokratiets navn håpe at også Skarpnes og hans flertall blir hørt i dag - og det gjør de nok.

© Dagbladet