Nå skal rikingene tas, lover Jagland. Men hans forslag vil ha liten betydning for å utjamne de økte forskjellene mellom folk.

Jagland går utenom
Statsminister Thorbjørn Jagland varslet i siste stortingsmøte før ferien at det skal bli slutt på de gunstige skattereglene for aksjeeiere. Til høsten skal han på nytt foreslå økning i formuesskatten for aksjonærer. De økte inntektene skal brukes til å dempe skatten på vanlig banksparing. Slik skal han drive fordelingspolitikk i god sosialdemokratisk ånd. Det får vi høre mer om i valgkampen.

Av ARNE FIUBORUD
Det gjelder nå for Jagland å stoppe kritikken mot det økte gapet mellom fattige og rike i vårt land. Hans nye skatteutspill, som ble nedstemt i fjor høst, er en del av dette opplegget. Sammen med nullskatten for rederiene og den nye delingsmodellen skal dette forslaget vise at de såkalte borgerlige partiene begunstiger de rike. Arbeiderpartiet, derimot, driver utjamningspolitikk, slik partiet alltid har gjort.
  Gro Harlem Brundtland hadde store problemer med å innrømme at gapet mellom rike og fattige har økt de siste åra. Hun så åpenbart ikke det samme som alle andre. Men nå er det lagt fram solid dokumentasjon på dette av selveste Statistisk sentralbyrå, så Jagland må bare godta fakta. Byrået har også funnet årsaken til de økte ulikhetene. Innføringen av skattefrie aksjeutbytter ved skattereformen har blåst opp utbyttene, og aksjonærene har håvet inn sine skattefrie gevinster. Men bare fem- seks prosent nordmenn eier aksjer av betydning. De er fra før de mest velstående. Derfor er fordelingen blitt så bort i natta urimelig.
  Dette er en Arbeiderparti-regjering nødt til å gjøre noe med. Jagland vil derfor skjerpe formuesskatten på aksjer. Aksjene skal beskattes mer etter sin markedsverdi. I dag gis det betydelige rabatter, særlig til eiere i små og mellomstore bedrifter. Dermed er det disse eierne som særlig blir rammet, og allerede her begynner Jagland å misse på blinken. Men det lukter av skivebom når han vil gå løs på formuesskatten, mens han ikke vil røre på reglene for aksjeutbyttene, som er årsaken til urettferdighetene. Økningen i formuesskatten er overkommelig for de fleste, den er bare 1,5 prosent likevel. Skatten på utbyttet ville blitt 28 prosent, og det ville svidd.
  Nå vet jeg inderlig godt hvilket svar som gis til forsvar for dagens ordning. Vi skal ikke ha dobbeltbeskatning på aksjeutbyttene. Selskapene betaler jo skatt av sine overskudd først, slik at utbyttene allerede er beskattet når de kommer til eierne. Til det er å si at det vrimler av dobbelskatt i vårt samfunn. Statens beste inntektskilde er momsen, en ren dobbelskatt som rammer rik og fattig. Renteinntekter og boligskatt likeså, ja, all formuesskatt er dobbelskatt. Jeg kan nevne årsavgiften på biler, en ren koppskatt etter Thatchers mønster, når vi unntar firmabileiere, da. Og hvis det er så viktig å skjerme nettopp utbyttene for dobbelskatt, kunne jo bedriftene slippe å betale skatt på sine overskudd. Det ville vært både fornuftig og enkelt, men ville utløst et fryktelig bråk fra samfunnets inntektstopper.
Et annet tiltak som ville rammet aksjonærene er forslaget om å innføre avgift på én prosent på omsetning av aksjer i annenhåndsmarkedet. Det ville gitt over to milliarder i statskassa i året. En slik «spekulasjonsavgift» ville neppe vært noen ulykke for næringslivet. Hvorfor skal staten ha avgift på salg av bolig og mat, men ikke på aksjer? Forslaget ble nedstemt siste møtenatt i Stortinget med Arbeiderpartiets hjelp.
  Jeg tror ikke Jagland som statsminister våger å gå løs på den virkelige årsaken til de økte ulikhetene i samfunnet. I opposisjon kunne han nok gjøre det. Nå foretar han i stedet en avledende manøver til valgkampbruk. Økt formuesskatt på aksjer mot lettelser på bankinnskudd er i seg selv fornuftig.
Men utjamningen vil bare skje blant folk som allerede betaler formuesskatt. Dermed har opplegget beskjeden effekt i kampen for å minske den store kløften mellom rike og fattige som har oppstått i vårt samfunn etter skattereformen i 1992.

© Dagbladet