Documenta med dissens
Av HARALD FLOR
KASSEL (Dagbladet): Den tiende Documenta sprenger utstillingsrammen, og minner mer om en kulturell manifestasjon med montasjens form. Den fordeler ikke bare sine ulike elementer i Kassels bybilde, men sprer også sitt sammensatte innhold som konsentriske sirkler utover delstaten Hessen via daglige doser på tv, radio og Internett.
  Siden sveitseren Harald Szeemann realiserte ideen om Documenta som Hundredagers-museet for 25 år siden, har de kompletterende kulturbidragene bygd opp under utstillingens internasjonale renommé. Joseph Beuys - Tysklands legendariske kunst-sjaman - gjorde utstillingsrommet til levende forum for daglige diskusjoner i både 1972 og 1977, og satte i gang en debatt om tysk tradisjon med sine utplantede eiketrær fra 1982. Wien-kunstneren Lois Weinbergers planter av i år er fremmedartede vekster, og har - med tydelig adresse til Tysklands importerte arbeidskraft - funnet feste ved skinnegangen på den gamle jernbanestasjonen.
  Årets franske kurator - Catherine David - hentet nok impulser fra både Beuys og Szeemann for sin Documenta-regi, og følger forgjengerne ved sin vektlegging av kunsten som paradoksal handling framfor formalt og håndverksmessig motivert objekt. For henne er det estetiske rommet en scene for diskurser i dissens til den rådende offentlige samtale, som skal åpne for en kompleks tilnærming mot den historisk-politiske virkeligheten. I et spenn mellom elektroniske eksperimenter og dokumentarisk erindring oppstår flertydige og forvridde ekko av et verdensbilde i dramatisk forandring.
  David tilbyr i tillegg en trekilos bok om utstillingens kontekst, «Poetics/Politics», som ingen kan bære med seg på utstillingsferden. Med fotos av utstilte verker og skrevne bidrag fra Celan/Celine til Balibar/Buchloh er den likevel hjemreisetyngden verd. Flere av forfatterne står også på programmet for serien «100 dager - 100 gjester». Blant de inviterte foredragsholderne finner man så vel den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas og filmregissøren Chris Marker fra Frankrike, som den russiske filosofen Mikhail Ryklin og USA-kunstneren Mike Kelley. Deres innlegg vil heller ikke være forbeholdt Kassel-besøkende på kveldstid, men formidles i elektronisk nettversjon.
  Davids Documenta styres av et perspektiv som ikke skjeler til spektakulære effekter, men setter mening foran medium i kunsten. Hennes kritiske lesemåte er et viktig korrektiv, selv om hun ser bort fra det kreative som ligger i den sanselige synsopplevelsen.

© Dagbladet