[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Delta, Solstad!
Av KRISTINE NÆSS
Forfatteren Vidar Kvalshaug har kritisert blant andre Dag Solstad for å være uinteressert i forfatterens posisjon i det moderne samfunnet. I Aftenposten sist fredag svarer Solstad ham med essayet «Om meddelelsens problem». Ifølge Solstad er det ikke mulig for intellektuelle å med- dele seg i et klima der alle har blitt kulturkonsumenter.
I 1960 strøk en 19-åring til artium fordi hun drøftet moralbegreper i forhold til en roman av Evi Bøgenæs. Riktig, mener Solstad, for «en offentlig handling må ha interesse for andre enn en selv». Det vil si å drøfte moral i forhold til kunst på høyt nivå, for eksempel Ibsens dramatikk. Ungpikers og kulturkonsumenters personlige smak er uvedkommende.
  I 1997 er det imidlertid bare «offentlig fremtreden av privat karakter» som vekker interesse.
Da en venn av Solstad disputerte over filosofen Immanuel Kants tenkning i 1985, var det få tilhørere. At den akademiske institusjonen ikke viser interesse for slike begivenheter, ser Solstad som et eksempel på at de intellektuelles selvforståelse er i ferd med å bryte sammen.
  Intellekt og følelser utvikles ved hjelp av ord. Intellektuell virksomhet forutsetter dialog. Det er slik kultur utvikler seg. Inni hodene våre hersker bilder og forestillinger som aldri har blitt konfrontert med andres. Slike forestillinger kommer til uttrykk også i Aftenposten, som man må anse som en tradisjonsbevarende avis. Det er der Solstad har valgt å uttrykke sin misnøye med norske intellektuelle.
  Mennesker kan være morderiske. Vi var det på Kants tid, og vi er det nå, også i Norge. Innlevelse i andre må læres. Det er det vi bruker språk til. Dialog.
  Jeg er enig med Solstad i at både Ibsen og Solstad har gitt oss litteratur som befinner seg på et høyt kunstnerisk nivå. Jeg kan ikke si det samme om det intellektuelle nivået i Solstads essay. Han vil nemlig ikke opplyse oss. Isteden sier han at intellektuell virksomhet ikke er mulig. Men dersom tenkningen og diktningen har brutt ut av institusjonene, må den være i bevegelse på andre steder? Jeg ville finne det intellektuelt stimulerende hvis Solstad skrev et essay om det , heller enn å trekke seg tilbake til en marginal tilværelse som åndelig autoritet.
  Intellektuell virksomhet kan drives på andre steder enn i skjønnlitteraturen, og det må da være en utfordring for forfattere i Norge: Snakke om det som er her nå, i stedet for om det som ikke er her. Delta.

[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet