Ved midnatt i dag - klokka 18 norsk tid - er det slutt. 156 års britisk kolonistyre er over. For første gang i historien går en superkapitalistisk statsdannelse over til kommunistisk styre uten væpnet revolusjon eller krig.

Kan det gå bra?
HONGKONG (Dagbladet): Og ved midnatt, norsk tid, ruller de kinesiske stridsvognene inn over grensen fra Kina til Hongkong i spissen for 4000 soldater fra Folkets frigjøringshær. Ganske snart blir de fulgt av minst 6000 andre. De skal sørge for kinesisk kontroll i en bystat som er lovet begrenset selvstyre de neste femti år, men hvor Kina skal styre forsvars- og utenrikspolitikken.

Av ARVID BRYNE

Hongkong-baserte forretningsmenn, også mange norske, synes vi som rapporterer om koloniens gjenforening med fedrelandet Kina er altfor negative, og gjør for store poeng av mennesker som kjemper for uproduktive ideer om frihet og demokratiske rettigheter. Hongkongs styrke er kapitalismen, den mest uregulerte fritt fram-profittskaping i verden. Kina har all egeninteresse av at denne skal fortsette som før. Derfor vil det meste fortsette i samme spor som tidligere. Så får det heller være at det ganske sikkert kommer restriksjoner på meninger og andre ytringer, sier de.
Asia er et annet sted, sier de også. Er for eksempel pressefrihet avgjørende for Hongkongs fortsatte eksistens og vekst? Vi som mener ja, har bygd opp en velkjent argumentasjonsrekke: Hongkongs fremste handelsvare er fri informasjon, og byen vil ganske snart gå under som et ledende, internasjonalt forretningssenter hvis fri flyt av nyheter og informasjon opphører, er argumentet vi oftest tyr til.
Mon det, spør de som mener det motsatte, og hevder at en fri, gravende og aggressiv presse snarere er en luksus enn en nødvendighet. De får støtte fra en såkalt forretningskonsulent her i Hongkong, Robert Broadfoot, som har kommet med en rapport som har slått usedvanlig godt an i selskapslivet: Faktum er, sier han, at Singapore med en ganske dramatisk pressesensur, er et viktig, internasjonalt forretningssentrum, mens Filippinene, hvor pressen har alle friheter, ikke er det. Og hans trumfkort ser i all enkelhet slik ut: Hvor går investeringene, både fra Singapore, Jakarta, Hongkong og Manila - hvis disse siste overhodet har noe å investere? Jo, til Kina, hvor de har den aller strengeste pressesensur.
Om Kina vet vi en del. Når man skal forsøke å se inn i den meget uklare krystallkula for å få et begrep om Hongkongs framtid, er det også viktig å ha dette i mente: Ifølge den FN-finansierte organisasjonen Transperency International er Kina plassert som nummer fem på lista over de mest korrupte nasjoner i verden, etter Nigeria, Pakistan, Kenya og Bangladesh. Den private organisasjonen Control Risks har Kina på fjerdeplass på lista over asiatiske land hvor forretningsfolk risikerer kidnapping, ran eller mord, etter Kambodsja, Pakistan og Burma.
De Hongkong-baserte, vestlige forretningsfolkene som vi har formidlet dette til, misliker opplysningene, og sier de er irrelevante. De sier at den nye sjefen, redergiganten Tung Che-hwa, aldri vil akseptere at ukultur fra Kina får slå rot her. Da blir spørsmålet - blant svært mange ingen foreløpig kan svare på: Hvem blir sterkest når det kommer til konfrontasjon, Tung Che-hwa eller Folkets frigjøringshær?
Halmstrået her, som ellers i konfliktområder rundt om i verden, er USA. Amerikanerne har i praksis for lengst overtatt Storbritannias rolle som Hongkongs fjerne forsvarer. For dem er byen ikke bare New York i Det fjerne østen. Det er også stedet hvor amerikansk kapital har investert 114 milliarder kroner. Det bor i dag langt flere amerikanere enn briter i det som om timer er deres forhenværende kronkoloni.
- Når Hongkong formelt blir overført til Kina, vil ansvaret for Hongkongs videre skjebne samtidig bli overført til USA, skrev formannen i Senatets utenrikskomité, Jesse Helms, for noen dager siden i The Asian Wall Street Journal. Utenriksminister Madeleine Albright har gitt uttrykk for det samme i Newsweek. Og president Bill Clinton gjorde under toppmøtet i Denver nylig klart at Hongkongs skjebne i framtida vil bli viktigste sak for USA etter Golfkrigen.
Denne bastante støtten fra verdens eneste supermakt bør være en større trøst for Hongkongs 6,4 millioner enn forretningsmenn «som bøyer seg før vinden begynner å blåse», som byens fremste demokratiforkjemper, Martin Lee, uttrykker det.
# TUNG CHE-HWA, Hongkongs sjef fra i morgen. Kan han holde Folkets frigjøringshær i sjakk? # Foto: ODD R. ANDERSEN

© Dagbladet