Forsvarssjefen krever mer penger til Forsvaret, som forsvarssjefer alltid gjør. Nå er begrunnelsen ikke trusselen, men usikkerheten.

Krig om penger
Det er en forsvarssjefs hovedoppgave å be om mer penger. Denne rolleforventningen har ført til at ikke noen forsvarssjef etter krigen har vært fornøyd med de pengene han har fått. Dagens sjef, Arne Solli, danner i så måte intet unntak. Han ber om 1- 2 prosent reell vekst i forsvarsbudsjettene i årene som kommer for å kunne opprettholde et forsvar på det nivå Stortinget har forutsatt.

Av PER VASSBOTN
Forsvarsstudien 96 (FS96), som general Solli presenterte i går, er det fagmilitære grunnlaget for den langtidsplanen for årene 1999- 2002 som regjeringen skal legge fram ved juletider. Bak FS96 ligger et par års utredningsvirksomhet, dels i regi av Forsvarets Forskningsinstitutt, dels med bidrag fra våpengreinenes eksperter. Den ugraderte versjonen er et sammendrag av alle disse rapportene, og munner akkurat som ventet ut i det tradisjonelle kravet om mer penger til alle gode forsvarsformål.
   Tenk om en forsvarssjef og hele hans apparat for én gangs skyld kunne bli satt inn på å vinne krigen om pengene på en annen måte enn å be om mer? Sett at de - bare for å ta et eksempel - fant ut at dette fjell- og fjordlandet egentlig ikke er egnet til krigføring med stridsvogner og annet beltegående materiell og derfor ville foreslå den slags faset ut av Forsvaret - hva ville da ha skjedd? En storm av protester hadde naturligvis reist seg fra alle berørte kommuner og fra Hærens kavalerister og de mest innbitte forsvarsvenner, men ellers? Sannsynligvis hadde det betydd fint lite fra eller til, bortsett fra atskillige milliarder i besparelser.
  Når noe slikt ikke skjer, altså en beinhard prioritering hvor noe velges bort til fordel for noe annet, skyldes det mangel på mot, mangel på forutseenhet eller begge deler? Svaret finner man kanskje i en av de mange raske oppsummeringer i FS96, som altså bygger på 40 årsverks forskerinnsats og sikkert minst like stor offisersinnsats: «Usikker internasjonal utvikling. Ingen logisk grunn til å endre Forsvarets oppgaver.» Kanskje har man forsket litt for lenge når den eneste sikre konklusjonen er at framtida er usikker?
  Her er vi nemlig ved kjernen av vårt nye forsvarskonsept, slik forsvarssjefen definerer det. Vi må beholde det samme Forsvaret som vi har, selv om trusselbildet er et ganske annet enn det var da dagens Forsvar ble definert, seinest av Forsvarskommisjonen av 1990. For den gamle fienden kan plutselig komme tilbake, større og sterkere enn noensinne, og da er det for seint å bygge opp forsvaret fra grunnen av. Da er det ikke «logisk» å endre det vi har - bortsett fra at det er nettopp det vi skal.
  All gammel jernvare er nemlig moden, til dels overmoden, for utskiftning. Vi står foran, til dels midt i, en milliardrulling til anskaffelse av nytt krigsmaskineri som vi ikke har hatt maken til siden annen verdenskrig. Og nå må vi ta alt av egen lomme, oljelomme, for våpenhjelpens Onkel Sam vil ikke engang betale for sine egne lagre i vårt land. Nye jagerfly, nye fregatter og nye stridsvogner er bare begynnelsen på et anskaffelsesprogram som omfatter alle våpengreiner. Forsvarssjefen regner selv med samlede forsvarsutgifter på 300- 320 milliarder kroner over de kommende 20 åra, og da er alt inkludert.
  Nei, ikke alt. Ikke de internasjonale operasjoner vi etter hvert vil sette vår ære i å delta i, i NATO-regi innenfor og utenfor NATOs eget område, i Vestunionens regi eller i FNs regi. Det framtidige internasjonale oppgavespekteret er stort, og minst like ukjent som det nasjonale. Men det er en nyhet vi allerede har vant oss til, at norske stridende må gjøres i stand til å delta under NATO-kommando i krigsområder ganske langt fra Atlanteren, i den internasjonale solidaritetens navn. Det vil måtte skje etter Stortingets godkjennelse fra gang til gang, og med velvillige ekstrabevilgninger hver gang.
  Det er bare gjennom et høyeffektivt nasjonalt forsvar vi blir i stand til å hevde oss internasjonalt. De nasjonale ambisjonene blir nærmest globale når man i FS96 leser følgende kodeord for Det norske forsvaret: «Nytt operasjonskonsept (manøverorientert); mobilitet og fleksibilitet... Evnen til alliert samvirke krever et høyt nasjonalt kompetansenivå.»

© Dagbladet