Er Norge en digital sinke?
Av FREDRIK WANDRUP
ARENDAL (Dagbladet): Hva betyr utbredelsen av digitale medier for norsk kultur? Hva kan Norge gjøre for ikke å sakke akterut i kappløpet om å spre informasjon via medier som Internett og CD-ROM? Bør Norge satse på en egen industri på dette området for ikke å komme i bakleksa?
  Foreløpig er verken disse spørsmålene eller andre knyttet til digital informasjon blitt grundig nok diskutert. I dag starter en tre dagers konferanse i Bonn, der 26 ministere deltar, blant dem den norske planleggingsminister Bendik Rugaas. I tillegg kommer representanter for USA, Japan og Canada. Tidligere i år framla Rugaas en egen IT-melding for Stortinget, men debatten omkring denne meldingen har vært totalt fraværende. For enkelte norske ministere er CD-ROM et fremmedord.
  Dette konstaterer informasjonsrådgiver Cato Litangen i Arendal-firmaet Innoventi, som på oppdrag forsøker å spre informasjon på vegne av EU-satsingen «info 2000», som legger en strategi for hvordan det enkelte lands kulturinteresser kan overleve i en digital tidsalder. «info 2000» fordeler også store beløp til satsing på digitale medier, men bare én norsk søker meldte seg. Hvorfor denne manglende interessen?
  Litangen mener den norske debatten dreier seg altfor mye om utbredelse av digitale medier, og altfor lite om innholdet i disse mediene. Det er bare et spørsmål om tid før informasjon via digitale medier vil dominere markedet fullstendig. I dag spres åtti prosent av denne informasjonen på engelsk. Spørsmålet er hva dette på sikt kan bety for ivaretakelsen av norske kulturverdier.
  Noe av problemet er at formidling av norsk kultur via Internett eller CD-ROM er knyttet til sterke kommersielle interesser. Skal Norge vente til en mediemogul som Bill Gates kjøper opp rettighetene til formidlingen? Vil i så fall CD-ROM-produkter som dreier seg om for eksempel norsk kultur, enten vi snakker om stavkirker eller moderne billedkunst, på et betryggende vis referere til norske tradisjoner og norsk historie? Og hva med åndsverkloven?
  To større CD-ROM-satsinger - Kunnskapsforlagets leksikon og «Sofies verden» - er produsert henholdsvis i Danmark og England. Norge har ingen industri for slik produksjon. Forlagene sitter på gjerdet. Tilsynelatende skiller man for sterkt mellom teknikk og innhold. Skal man få ideer til utvikling av en norsk digitalkultur, må man bli fortrolig med produksjonen, mener Litangen.Hvis ikke, blir vi raskt liggende på bånn. Også etter Bonn-konferansen.

© Dagbladet