Vårt dårlige rykte i Sverige
Av MARKUS MARKUSSON
Svenske aviser og pressefolk kritiserer stadig den utrygge ytringsfriheten og andre ubehageligheter i Norge. Dagens Nyheter gjør det, Expressen gjør det og de kjente redaktørene Bo Strømstedt og Arne Ruth gjør det - blant mange andre. Nå angriper den kjente juristen og spaltisten Jesus Alcala i en artikkel om Lindberg-saken i Dagens Nyheter både svensk og norsk rettsvesen.
  For to uker siden brakte Dagbladet en reportasje om hvordan den tidligere selfangstinspektør Odd Lindbergs barn nå trygler de norske selfangerne om nåde. Deres far er dømt til å betale dem 470000 kroner i erstatning for injurier. Å betale det, med renter, betyr for familien - som er jagd ut av Norge - igjen å gå fra hus og hjem.
  Alcala er skremt av den holdningen selfangerne viser gjennom sin advokat, som sier: «Lindberg bør slutte med å kverulere og lage nasjonal og internasjonal skandale. Han bør settes på plass og tilpliktes å betale det han skylder.» Men Alcalas adresse er i første omgang domstolene. Han gir en omfattende redegjørelse for hele selfangstsakskomplekset og diskuterer også de tre norske domstolsavgjørelsene. Det er en lite flatterende gjennomgang av norsk departemental saksbehandling og norsk domstolspraksis.
  Spørsmålet om inndragning av erstatningssummen har gått glatt igjennom både tingsrett og hovrett og verserer nå for Högsta domstolen. Hvis selfangerne og deres advokat får rett også der, betyr det at Högsta domstolen bifaller import av sensur og politiske dommer, skriver Alcala. Det betyr nemlig at svenske myndigheter gjør seg til stedfortredende sensurinstanser for ytringer og kritikk som aldri ville blitt sensurert i Sverige. Det ville også bety at vi tok over regler og synsmåter som er stikk i strid med grunnvollen i vår trykkefrihetsforordning, den frie meningsutvekslingen, den allsidige informasjonen og retten til å kritisere. Setter vi Lindberg på plass, setter vi også våre egne grunnlover til side, skriver Alcala.
  Selfangstsakene har vært fulgt med kritiske blikk i Sverige, men også andre og beslektede forhold følges nøye. Nå sist var det rapporten om jøderanene som vakte oppsikt, og igjen var det Arne Ruth som slo alarm i en stor artikkel som til og med ble gjengitt i Aftenposten. Saken om Tønsberg-firmaet Kjølners overtakelse av Plesanskys klesforretning under krigen blir også fulgt opp i Dagens Nyheter.
  Det er i det hele tatt en meget ubehagelig oppmerksomhet vi vekker i svenske intellektuelle kretser.

© Dagbladet