Flertallet i USAs høyesterett vil skru klokka tilbake et par hundre år og gi delstatene så mye av Kongressens og presidentens makt som bare mulig.

Svarte kapper
NEW YORK (Dagbladet): Det var siste dag i den amerikanske høyesterett. Årets siste kjennelse skulle legges fram. Mange av de faste tilhørerne hadde latt være å møte opp. De gikk glipp av et skjellsettende øyeblikk i dragkampen om fordeling av makt mellom Washington og delstatene.

Av HALVOR ELVIK
Men det var ikke knyttet store forventinger til rettens beslutning om den såkalte Brady-loven som krever at lokale politifolk gjør bakgrunnssjekk på kjøpere av håndvåpen. Den aktuelle saken som retten brukte til en av sine bitreste debatter, er anlagt av sheriff Jay Printz fra Montana, og sheriff Richard Mack fra Arizona. De to bestred at Kongressen i Washington har rett til å pålegge lokale politifolk å utføre sine vedtak. Det ga Høyesteretts mest fargerike og militant konservative dommer, Antonin Scalia (61), dem helt rett i. Dermed kunne høyesterettsjustitiarius William H. Rehnquist feire en viktig seier i sin 25 år lange kamp for å vriste makt fra Washington for å gi den til delstatene.
  Den bestefaraktige John Paul Stevens (75) som skrev mindretallets oppfatning, trekker konklusjoner som er helt motsatte av Scalias om hva Kongressen kan pålegge delstatene og deres ansatte å utføre. Scalia og flertallet i retten hevder altså at det er i strid med Amerikas grunnlov når Kongressen vedtar lover med pålegg som skal utføres av delstatene. Dommer Stevens skriver på sin kant at «det finnes ikke en klausul, setning eller paragraf i hele grunnlovsteksten som støtter det synet at en lokal politimann kan la være å etterkomme en ordre som ligger innebygd i en lov som er vedtatt i Kongressen».
  Et av de fremste målene for konservativ kritikk i Amerika har vært den amerikanske høyesterett under justitiarius Earl Warren som i 1948 var republikansk visepresidentkandidat da Thomas Dewey tapte for Harry Truman. Det var president Dwight Eisenhower som utnevnte Warren til Høyesterett, og som angret da Warren ledet retten i en liberal forståelse av grunnloven. I Warren-epoken ble tiltaltes rettigheter befestet og stemmerett for alle ble sikret. Det var i forlengelsen av denne juridiske oppfatningen at Høyesterett sikret kvinnens rett til selv å bestemme i abortspørsmålet.
  Konservative jurister som Antonin Scalia kaller grunnlovstolkningen til Warren og hans etterfølgere for juridisk aktivisme som bygger på forestillingen om «en levende grunnlov» som vektlegger grunnlovens «ånd» framfor dens «bokstav». Scalia sier han betrakter grunnloven som «død» i den forstand at Høyesterett skal bygge sine kjennelser på den forståelsen som lå til grunn da paragrafene ble ratifisert i 1791. Flertallet på fem dommere bak Høyesteretts kjennelse i saken om Brady-loven ga dommer Scalia redskapet han trengte til å endre på viktige rammebetingelser i forholdet mellom Kongressen i Washington og de lovgivende forsamlingene i delstatene.
  «Den logiske følgen av Scalias oppfatning vil sette oss tilbake til 1890-åra,» sier demokraten Charles E. Schumer fra Brooklyn, som først stilte seg bak Brady-loven. Etter rettens kjennelse hersker det usikkerhet om hvor mye av den nasjonale lovgivningen med reguleringer som lokale myndigheter administrerer, nå skal betraktes som grunnlovsstridig. Virkningene av denne kjennelse er kanskje minst viktige for Brady-loven der det omstridte pålegget uansett vil bli avløst av en annen ordning om halvannet år.
  Justitiarius Rehnquist nøyde seg med å undertegne Antonin Scalias votering, men det er han som gjennom 25 år utrettelig har arbeidet for å øke delstatenes makt og svekke Washingtons innflytelse. Dommer Scalia skriver at delstatenes suverenitet i forhold til Washington er en ordning som inngår i grunnlovens «strukturelle beskyttelse av friheten». Den amerikanske høyesterett har nå et solid, konservativt flertall på fem av ni dommere. Justitiarius Rehnquist vil gjerne gå av, men blir likevel sittende fordi det var Bill Clinton som vant presidentvalget. Clinton vil erstatte Rehnquist med en liberal dommer hvis han får sjansen, og dermed skape et liberalt flertall i retten.

© Dagbladet