I dag møtes partene i Kypros-konflikten til forhandlinger, men det er langt fram til en løsning. Norge betaler for oppholdet på forhandlingsstedet utenfor New York.

Klart for Kypros
PAPHOS (Dagbladet): - Vi viker ikke en tomme. Det var budskapet fra president Glafkos Clerides og den greske statsministeren Costas Simitis da de to hadde strategimøte i Athen forrige uke. Uttalelsen lover ikke godt foran dagens Kypros-forhandlinger i USA.

Av JAN ERIK SMILDEN
I fire dager skal president Clerides og tyrkisk-kypriotenes selvbestaltede president Ralf Denktash prøve å finne et grunnlag for framtidige fredsforhandlinger. De møtes i landlige omgivelser på feriestedet Troubeeck nord for New York. Der er døgnprisen 7000 kroner og totalutgiftene på snaue 300000 tusen kroner. Alt dette blir betalt av Norge, men noe mer bidrar vi ikke med.
  For 23 år siden invaderte og okkuperte Tyrkia den nordlige delen som seinere ble kalt TRNC, «Den tyrkiske republikken Nord-Kypros». 200000 gresk-kyprioter ble jagd på flukt sørover mens 40000 tyrkisk-kyprioter rømte den andre veien. I dag står det 30000 tyrkiske soldater på øya. 10000 sivile fra tyrkisk fastland har også bosatt seg på nordsiden, til stor forbannelse for gresk-kypriotene. Hittil har man ikke vært i nærheten av noen fredsløsning. Til det har hatet vært for stort, partene for steile og utenverdenen for passiv.
  TRNC er bare anerkjent av Tyrkia og et par tidligere sovjet-republikker. Tyrkia okkuperer 37 prosent av øya i strid med folkeretten, men gresk-kypriotene synes å ha glemt at den tyrkiske okkupasjonen i 1974 kom som et resultat av et gresk-kypriotisk fascistkupp, igangsatt av militærjuntaen som styrte Hellas. I lange tider levde gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter i relativ fordragelighet, men de har alltid vært folkegrupper med forskjellig religion og kultur. Før 1974 var gresk-kypriotene annenrangs borgere i den selvstendige staten Kypros. Her ligger mye av grunnlaget for konflikten.
  Etter 23 års atskillelse er det så godt som umulig at de to folkegruppene igjen skal kunne leve side om side. En løsning må ligge i en slags føderasjon. Tyrkisk-kypriotene som før invasjonen utgjorde om lag 20 prosent av befolkningen, krever at Kypros skal bestå av to selvstyrte områder med full likestilling, der presidentvervet skal gå på omgang. Gresk-kypriotene har sagt seg villige til å la tyrkisk-kypriotene få beholde 20 prosent av området som nå er okkupert, men krever gresk-kypriotisk overhøyhet.
  USA kunne ha bidratt til en løsning på konflikten for lenge siden ved å legge press på Tyrkia. Tyrkia er imidlertid USAs bolverk mot islamsk fundamentalisme i Midtøsten, og dermed har ikke amerikanerne villet bruke storslegga. Men konflikten på Balkan har fått både FN, USA og EU til å innse at noe må gjøres på Kypros. En ny Balkan-krig, der Hellas og Tyrkia står mot hverandre, kan også utløses på ferieøya i Middelhavet.
  I fjor ble to unge gresk-kypriotiske demonstranter skutt ned og drept av tyrkiske soldater i buffersonen som i årevis har vært bevoktet av FN-soldater. Fremdeles ligger det 17000 miner i dette området. Hauker på begge sider hisser til fortsatt konflikt. Nasjonalismen brukes bevisst både i massemedia og i skolene. For et par uker siden sto rasende gresk-kypriotiske demonstranter ved sjekkposten ved Ledra Palace i Nikosia og skrek forrædere etter landsmenn som i et forsøk på gjenforening dro til det okkuperte Nord-Kypros for å delta i en pilkast-konkurranse.
  Den gresk-kypriotiske regjeringen har bestilt bakke-til-luft-raketter fra Russland. Disse skal etter planen installeres neste år. Tyrkerne har truet med å bombe rakettanlegget i filler om så skjer. I spørsmålet om kypriotisk medlemskap i EU, hagler trusler og mot-trusler. Hellas vil ha Kypros inn i EU for å presse fram en så god fredsløsning som mulig. Tyrkia truer med å annektere Nord-Kypros dersom medlemskap kommer før en fredsløsning.
  
  Det er to gamle og steile politikere som møtes i dag. Men som Cyprus Mail skriver på lederplass: «Med så små forventninger kan vi bli overrasket.»

© Dagbladet