Fra Paris til Brüssel
Av VIBEKE KNOOP RACHLINE
PARIS (Dagbladet): Utstillingen "Paris-Brüssel" i Paris har ved siden av sin kunstneriske utstråling hatt en rent pedagogisk virkning. Belgia har etter Dutroux-affæren og likrestene i Mons fått et så dårlig rykte at ingen skulle tro det fantes noe annet enn pedofil og blodig kultur i kongedømmet. "Paris-Brüssel" har gjennom 450 kunstverk av forskjellig art rettet opp mye av skadene.
  I løpet av det 19. århundre var det en jevn strøm av malere, forfattere og komponister som tok veien til den franske hovedstaden for å møte kolleger og hente inspirasjon, og like mange franske kunstnere som reiste den andre veien. Flere var nødt. Maleren Jacques Louis David var utvist fra Frankrike fordi han hadde stemt for kongens død under revolusjonen i 1792 og underskrevet Napoelons charter. Han søkte tilflukt i Brüssel der han døde i 1825. Victor Hugo valgte også å reise i eksil til Brüssel etter Napoelon den 3.s statskupp i 1851. Flere av hans store verk er utgitt der, blant annet "Les misérables".
  De aller fleste reiste av langt fredeligere årsaker. Det felles språket i de to hovedstedene betydde mye. Impresjonistene søkte tilflukt i Brüssel etter deres første mislykkede utstilling i Paris i 1872. Beaudelaire, Alexandre Dumas, Théophile Gautier, Gérard de Nerval, Rimbaud, Verlaine, Mirabeau og Rodin var innom Brüssel i kortere eller lengre tid. Bohemen og dikteren Paul Verlaine hadde et dramatisk opphold i Belgia i 1873. Først såret han sin venn, dikteren Arthur Rimbaud med en pistol. Så ble han forgiftet i Mons, der de gyselige funnene av likrester ble gjort nylig.
  Den belgiske maleren James Ensor, på samme tid baron og anarkist, var direkte påvirket av sine franske kolleger, især Edouard Manet. Ensors bilde "Damen som spiser østers" er klart inspirert av Manet. Etterhvert fikk han en mer personlig stil som åpnet veien for ekspresjonismen. Hans landsmann Alfred Stevens hadde nesten hele sin karriere i Paris, der han døde i 1906.
  Forfatterne og musikerne hadde like rike utvekslinger. Belgierne Rodenbach, Mockel, Maeterlinck og særlig Verhaeren bodde en tid i Paris og deltok i Mallarmés litterære salong på tirsdager. Franske forfattere dyrket Emile Verhaeren og hans høystemte dikt. Belgia var også er fristed for utgivelser. Komponisten César Franck knyttet nære bånd med sine franske kolleger Camille Saint-Saëns og Claude Debussy. Nok et bevis på hvor rik Belgia er som kulturnasjon, med en priviligert dialog med sitt naboland.

© Dagbladet