Kommentarer

Høyt spill med Nyhetskanalen
I slutten av august er Nyhetskanalen på lufta i Oslo-området og dermed er en ny spennende tv-satsing i gang. Det kan bli stor suksess eller sviende nederlag for A-presse-konsernet, og utviklingen følges med stor interesse i mediekretser.

Av MARKUS MARKUSSON
Etter mye rot og turbulens i norsk lokal-tv-politikk de siste åra, ser det nå ut til at de fleste foreløpig har fått det som de vil. A-pressen har vært svært aktiv på dette området, og går med den nye kanalen over fra å være passiv investor til å prøve seg som aktiv operatør. Det skal briste eller bære med et helt nytt konsept for norske tv-konsumenter.
  A-pressen, som sammen med Schibsted og SBS eier TVNorge, har overtatt kanalens nyhetsavdeling. Mens programdriften overtas av TV2, skal nyhetene skilles ut. I A-pressens regi skal TVNorges gamle nyhetsavdeling utvides og profesjonaliseres og produsere en slags tv-versjon av NRKs «Alltid Nyheter», og det er antakelig hensikten etter hvert å selge nyheter også til de andre lokal-tv-stasjonene som nå kontrolleres av A-pressen.
Konseptet kan likne det enkelte tv-selskaper i andre land har forsøkt seg på. De sender nyheter kontinuerlig med oppdatering av det viktigste på utenriks- og innenriksfronten flere ganger i timen, og har regelmessige innslag av stoff om økonomi, nærings- og arbeidsliv, kultur, sport og underholdning. Nyhetskanalen bør også interessere seg for forbrukersaker, skole, miljø, bolig og annet som er viktig for Oslo-borgernes hverdag og fest.  >Det skal iallfall være en Oslo-kanal. Det vil si at Oslo Lokal-TVs lisens vil bli brukt utelukkende til nyheter. I andre deler av landet sendes nå TVNorges programmer med lokale vinduer. Oslo-boerne får TVNorge uten vinduer og en hel kanal i tillegg der byen vil bli dekket på alle stoffområder.
  I storbyer som London og Toronto drives slike tv-kanaler med suksess. New York har NY1 - New York One - som startet med 27 000 seere og nå har oppnådd 1,5 millioner. Disse stasjonene drives med såkalte videojournalister, det vil si reportere som bruker kamera i stedet for notatblokk og som kan sende direkte fra branntomter, mordåsteder og premierefester når tingene skjer. Det vil sikkert bli nødvendig å forsøke dette i Nyhetskanalen også. Det er en journalistikk som krever mye av teknologien og som gir en rett-på og troverdig dekning, men som mangler fancy kameravinklinger og raffinement. Nyhetskanalen fører også forhandlinger med CNN om gjenbruk av stoff og muligheter for å legge CNNs sendinger ut på Oslo-nettet når verdensbegivenheter er i gang.
  Den nye satsingen vil antakelig koste oppimot 100 millioner kroner i drift. Det skal ansettes flere folk og investeres i mer utstyr. Men det er et stort spørsmål om det er seere nok og reklame nok til å få lønnsomhet i dette. Det finnes mange skeptikere i bransjen, og de hevder at A-pressen i alle fall må være tålmodig og utholdende og regne med tap i flere år.
En artikkel om slike tv-kanaler i New York Times i sommer begynte slik: «Hvis et tv-selskap starter en 24-timers nyhetskanal og ingen ser på, eksisterer da denne kanalen?» En ny nyhetskanal i USA - MSNBC (Microsoft og NBC) - hadde på forsommeren et gjennomsnittlig tall på husholdninger som så på på 27 000 - det er ikke mye med et så stort demografisk potensial og lover ikke godt for Nyhetskanalen. Rivalen Fox News Channel (Rupert Murdoch) ble sett i 10 000 hjem. Det store forbildet CNN hadde forrige måned 274 000 husholdninger på Nielsen-målingen.
Den risikable satsingen på Nyhetskanalen kan også være ledd i langsiktige strategier fra A-pressens side. Det kan jo hende at A-pressen har fått en slags spontan lyst til å finne på noe, slik Schibsted har gjort ved flere anledninger og så lagt eksperimentene ned når de ikke viste seg liv laga - som Osloavisen og TV+.
  Men det ligger også en verdi i å feile og lære. Det kan jo tenkes at det er et marked her som A-pressen dermed er først ute på. Utviklingen i tv-verdenen går fort og byr på mange muligheter. Det er også snakk om å okkupere nisjer og beholde dem for å stenge konkurrenter ute. Og endelig er den digitale teknologien like om hjørnet, og da vil alt se annerledes ut. Å komme forberedt rundt det hjørnet kan være verdt en utdannelsesperiode på noen hundre millioner kroner.