«En politiker tenker på neste valg, en statsmann på neste generasjon,» uttalte en amerikansk teolog for lenge siden. Thorbjørn Jagland tenker på begge deler.

Utøyas Messias
UTØYA (Dagladet): For deltakerne på AUFs sommerleir er Thorbjørn Jagland både statsminister, tillitsmann, ideolog og lærer. De klappet begeistret da han i går snakket om behovet for mer utdanning og for «ansvarsmobilisering» på alle nivåer i samfunnet. Hvem har skylden hvis budskapet hans ikke når ut til det store folket?

Av ØYVIND TØNNESSON
I fjor deltok Ap's statsminister og partileder hver sin dag på Utøya-leiren. Gro Harlem Brundtland ble da møtt med utfordrende kritikk av regjeringens klimapolitikk og Norges behandling av asylsøkere, mens Thorbjørn Jagland ble heiet fram som lederen med visjoner om norsk fornyelse. I år representerte den visjonære både partiledelse og regjering, så det holdt med en dag. For oss som helst steller med nyheter, hadde det vært nok med en time.
  Forslagene til ny politikk sto ikke tett i statsministerens tale, og selv om han hevet stemmen i sine oppgjør med opposisjonspartiene, så hadde vi hørt ordene mange ganger før. Ap-leder Jaglands tale var kanskje ganske enkelt beregnet på dem som var på Utøya som leirdeltakere, og ikke på mette journalister med ferie i blikket? I så fall traff Jagland sitt publikum. De unge sosialdemokratene avbrøt ham riktignok aldri, men klappet iherdig på de riktige stedene, til sammen over ti ganger.
  Applausen brøt løs både da statsministeren sa at han har et annet samfunns- og menneskesyn enn det Frp har, og da han sa at han ville øke norsk bistand til fattige land. Flest klapp fikk han imidlertid da han ba om ungdommens støtte til å hindre en uansvarlig økonomisk politikk med den rentestigning, arbeidsløshet og andre uhyrligheter som fulgte med en slik politikk på 1980-tallet.
  AUF har tradisjon for å være et radikalt korrektiv til moderpartiet. Er det ikke da litt oppsiktsvekkende at en appell til ansvarlighet, til moderasjon, til konservativt forsvar av budsjettbalansen, vinner slik tilslutning fra førstegangsvelgere på Utøya? Hvilket politisk håp er det Jagland tenner i de unge kadre? Det spørsmålet er det ikke lett å besvare, men det kan i hvert fall synes som om statsministeren selv bærer på et håp som går langt ut over et godt valgresultat og realiseringen av Ap's partiprogram.
  «Ansvarsmobilisering» tegner til å bli et av honnørordene i Jagland-regjeringens politikk. I regjeringssjefens språkbruk dreier det seg om en strategi for å få samfunnet til å henge sammen uten at man ensidig legger vekten på marked eller stat. «Vi vet at sterke fellesskap ikke kan bygges ene og alene over skatteseddelen,» sa Jagland til AUF-erne. Slik han ser det må fellesskap bygge på at vi rent praktisk gjør ting sammen og for hverandre uten å få betalt for det. Konkret varslet han i går forslag som kan styrke de frivillige organisasjonenes økonomi.
  Ap-lederens ansvarsmobilisering ser ut til å ha et videre sosialt, kulturelt og politisk siktemål. Kanskje er det hans optimistiske ambisjon å få slutt på overbudspolitikk og populisme, og få i gang en politisk debatt der deltakerne hever blikket og ser de store sammenhengene som krysser skillene mellom land, kommuner og særinteresser. Kanskje er det til en viss grad snakk om en drøm om hans egne diskusjoner på Utøya i ungdommens somre?
  AUF lytter til Thorbjørn Jagland. Som ungdomsorganisasjon er de like opptatt av politikkens virkelig lange linjer som av å vinne et valg. Det er hans statsmannstakter, ikke hans praktiske ledelse av en regjering, de legger størst vekt på. For velgerne kan det godt hende at det er omvendt. Når vi går mot en valgkamp uten klare, sterke regjeringsalternativer, kreves det konfliktskapende symbolsaker for at de skal la seg mobilisere. Budskap om en helsesatsing som det er tverrpolitisk flertall for og moralske appeller om «ansvarliggjøring» får neppe massene til å stemme. Men kanskje Jagland har gjemt noen gode nyheter i ermet, som han vil trekke fram når sommeren er på hell?

© Dagbladet