Effekter mot folk
Av LIV JØRGENSEN
De jobber på høygir i Hollywood. Og det lønner seg. I løpet av bare fem dager i juli spilte actionkomedien «Men in Black» inn 84,1 millioner dollar. Fredag ankom fenomenet 40 norske byer, et sikkert tegn på at herrene Tommy Lee Jones og Will Smiths omgang med romvesener på Manhattan ventes å trekke hordene vekk fra utepilsen.
   Det er på mange måter storartet moro, en oppvisning i spesialeffekter og datagrafikk paret med tørr humor. Nettopp spesialeffekter er det forløsende ord. Betegnende nok har bare Steven Spielbergs «The Lost World», oppfølgeren til «Jurassic Park», slått «Men in Black» ved kassaapparatene hittil i år - en orgie i menneske- og computerskapt fantasi. Spielbergs dinosaurer og Luc Bessons spektakulære science fiction-eventyr, «The Fifth Element», blir å se om ikke altfor lenge her til lands. Amerikanerne, stakkars, får alt på én gang.
  De har i tillegg «Batman og Robin», elleville vulkanutbrudd over Los Angeles i «Volcano» og skjellsettende båtjakter i «Speed 2», sistnevnte for øvrig med krasjlanding i Norge førstkommende fredag. Mengden effekter og stunts er så overveldende at mennesker med omsorg for filmens ve og vel bekymrer seg. For hvordan overgå dette? Enkelte kinogjengere gjesper så smått allerede over noen sølle båteksplosjoner, ifølge New York Post. Det skal mer til. Og i vår skrev Newsweek om hvordan George Lucas med «Star Wars» uforvarende kom til å ødelegge for filmen som kunst. Han innledet intetanende en fase der teknikk og effekter seirer over innhold, der action er viktigere enn historien.
  Samtidig rullet forretningsmaskineriet i gang. Etter «Star Wars» tok PR-avdelingene styringen og banet vei for filmer som kunne lanseres som produktpakker - komplett med leker, matbokser og filmmusikk. «Det var begynnelsen på de fryktelige tidene,» klager Lawrence Kasdan, medforfatter på manusene til de to «Star Wars»-oppfølgerne.
Sant nok får vi nå anledning til å kjøpe «Men in Black»-dokker og spill for millioner, alt mens det spekuleres i om datateknikk og effekter til og med vil gjøre skuespillerne overflødige på lerretet. Mon det?
  Menneskenes overlevelsesevne er som kjent upåklagelig. Når Barry Sonnenfelds film slår slik an, skyldes det ikke minst to vittige karakterers raljering med all teknikken. Antakelig er det heller ikke uten grunn at en av de største filmene i USA for tida er en kjærlighetskomedie med Julia Roberts. Vi trenger tross alt noe gjenkjennelig å forholde oss til.

© Dagbladet