Litt av et kvinnfolk
Av MARKUS MARKUSSON
Dette er en litt forsinket fødselsdagshilsen til Katharine Graham som fylte 80 år nå i sommer. Jeg har nettopp lest hennes selvbiografi «Personal History», og er breddfull av beundring. Boka handler om Washington Post Company, som eier avisa, Newsweek, tv-stasjoner og mange andre aviser og virksomheter, men spesielt om henne som måtte dra det tunge lasset i de avgjørende åra.
  Katharine er overklasse-datter av Eugene Meyer, en vellykket og aktet forretningsmann som kjøpte den skrantende Washington Post med ideelle motiver. Driften ble etter hvert overlatt til svigersønnen Phil Graham som ble mentalt syk og tok sitt eget liv. Enken overtok oppdragelsen av fire barn og driften av selskapet, og overlevde som publisher under konflikten om Pentagon-papirene og Watergate.
  Washington Post kom igjennom alt dette med hodet høyt hevet og beundret av en hel presseverden. Det er mange som skal dele æren for det, og det var mange gode rådgivere, men eieren hadde det siste og avgjørende ord i alle krisesituasjoner og hun tok de riktige beslutningene etter magefølelsen.
  Men det er den personlige historien som lyser på alle disse sidene, og den oppriktige måten Katherine Graham forteller den på. Her skildres en overklassepike som absolutt ikke var noen feminist, men gammeldags borgerlig og konservativt oppdradd. Hun går på de riktige skoler og ball og begynner i journalistikken, men karrieren blir avbrutt av ekteskapet.
Vi får en historie om hvordan denne «gammeldagse» kvinnen utvikler seg til en topp moderne bedriftsleder og publisher. Hvordan hun som eneste kvinne i store styrerom faktisk ikke blir spurt om sin mening. Om hvordan hun foretrekker å gå hjem og lese når damene etter middagene går inn i salongen fordi herrene skal snakke politikk. Hun beskriver hvordan det at hun var kvinne ga henne et dårlig rykte som et «hersens kvinnfolk» og en dårlig leder.
  Graham forteller åpent om tvilen på egne evner og dyktighet, men hun vokste og hadde verdifull hjelp av medarbeidere og venner og hun lærte mye av kvinnebevegelsen etter hvert. Hun innrømmer at det gikk seint med emansipasjonen, men lesning av Simone de Beauvoir og vennskap med Gloria Steinem hjalp henne på veien.
  Washington Post var ikke noe lett lass å dra i de avgjørende årene. Det ble dobbelt tungt for en kvinne. Katharine Graham gjør historien om dem begge til spennende og gripende lesning utenom det vanlige. Jeg er full av
beundring og helt betatt.

© Dagbladet