Se opp for Deep Blue
Av FREDRIK WANDRUP
I et intervju med Aftenposten uttaler IBM-forskeren Chung-Jen Tan at 11. mai kommer til å bli en merkedag. Dette var den dagen datamaskinen Deep Blue vant over Garri Kasparov, «trollmannen fra Baku», som de siste 12 åra har vært regjerende verdensmester i sjakk.
   Har maskinen omsider vist seg mennesket overlegen? Skal utallige sciencefiction-historiers mareritt bli virkelighet? Eller som Chung-Jen Tan mer optimistisk uttrykker det; Deep Blues seier er «den virkelige starten på informasjonsalderen».
  Forskeren nevner ikke det symbolske i at en maskin blir uslåelig i det mest tradisjonsrike av alle menneskeskapte spill. Han ser snarere det nyttige i at det går an å lage maskiner som kan gjennomgå 200 millioner mulige sjakktrekk i løpet av et eneste sekund. Deep Blue kan naturligvis ikke spille sjakk. Den 1,4 tonn tunge maskinen er matet av mennesker med 600 000 sjakkpartier på stormesternivå og velger sine trekk ut fra denne informasjonen. Den kan ikke se sjakkbrikker, ikke kjenne på dem, ikke gjøre et eneste trekk før motstanderens trekk er tastet inn.
  Dette gir ingen grunn til verken å feire eller sørge. Deep Blue er bare en avansert variant av et arbeidsredskap verden har vært fortrolig med i årevis. Det er noe annet seieren over Kasparov markerer. Dette er første gang en computer markerer seg med noe mer enn matematisk beregning. Sjakk blir også forbundet med det spesifikt menneskelige. Innen sjakk er de beste ikke bare fremragende logikere, men folk som bruker følelser, intuisjon og fantasi.
  Alt etter spillestilen kalles sjakkspillere strateger, taktikere, romantikere, rasjonalister, tradisjonalister, klassikere, avantgardister, hypermodernister og bohemer. Enkelte kan minne om datahjerner med sin iskalde posisjonsanalyse, mens andre kan være fjernt fra en slik spillestil. De er eventyrere som i halsbrekkende stil gjør overrumplenede offisersofre som fører til de mest uventede mattsituasjoner. Man snakker om sjakkens poesi. Sjakk er et spill for genier og drømmere, vitenskapsmenn og enfants terribles. Men for maskiner?
  Spillet der Deep Blue overvinner Kasparov etter 19 trekk 11. mai 1997, er fascinerende, men alt annet enn poetisk. Det forteller om en resignasjon hos verdensmesteren, en trøtthet etter flere års varsler om maskinenes inntog. Kan man lære noe av dette? Ikke annet enn at sjakk fortsatt bør spilles av mennesker. Så kan Deep Blue spille mot seg selv.

© Dagbladet