Anonyme arkitekter
Av HARRIET EIDE
  Jeg vedder en drømmedag i Postgirobygget på at 90 % av Norges befolkning ikke vet hvem som tegnet Slottet, Nationaltheatret eller... Postgirobygget.
  Hvorfor? Fordi Norge er på analfabetnivå i arkitekturkunnskap. Det finnes neppe større kontrast mellom byggenes størrelse, varighet og synlighet og kunnskapen om dem.
   Arkitektur har aldri vært allmennkunnskap i landet vårt. Arkitekter har levd og lever en anonym tilværelse. Omtales hus i aviser, blader og bøker, står det sjelden noe om hvem som tegnet dem. I noen tilfeller kan man si at det for arkitekten er like bra - noen bygg burde glemmes eller rives, ikke desto mindre er de en del av vår kulturhistorie.
  Ønsker man å vite hvem som tegnet ditt eller datt, er det et detektivarbeid å finne ut av det, når man ser bort fra de mest kjente som finnes i oppslagsverk. Blant dem byleksika som vokser i antall. Jeg har sendt mange velsignelser til forfatterne når jeg har lett etter opplysninger, ikke minst «Oslo byleksikon»s. Men så populær ble Reidar Hanssens bok at den er utsolgt fra forlaget og knapt kan oppdrives i antikvariater. Et annet bokverk, der man kan lese seg til arkitekturens opphavsmenn og -kvinner, riktignok bare de mest kjente, er «Norsk kunstnerleksikon». Også utsolgt.
  Det skulle ikke være nødvendig å kjøpe dyre oppslagsverk. Basiskunnskap burde i første omgang fås i klasserommet. Eller utenfor. Når estetikk og arkitektur nå kommer inn i fagkretsen, bør enhver skole utstyres med et stort og tydelig skilt som forteller om hvem som tegnet og bygde skolen. Der skal læreren og klassen samles den aller første skoledagen. En god pedagog vil ikke bare gjøre elevene tryggere på huset de skal tilbringe år i, men også finne innfallsvinkler til undervisning i arkitektur, omgivelser, kunst osv. Da går det ikke som ved Latinskolen i Ålesund, der læreren sto inne i klasserommet og tørt fortalte om akantusrekker, uten noen gang å ta elevene utenfor og vise dem ytterveggenes vakre dekorasjoner, nettopp akantusrekker.
Skilting av både gamle og nye bygg bør bli obligatorisk. Statsbygg er et godt eksempel. Det siste tiåret er deres bygg utstyrt med et fint bronseskilt med arkitektens navn, byggeår og oppdragsgiver.
   Så utlyser vi en konkurranse om hvem som først skriver en kortfattet, lettlest biografi om arkitekter i Norge de siste par århundrer.
Premie? Drømmedag i Postgirobygget. Holder ikke? Da årner vi en lunch på Plaza.

© Dagbladet