Til helga innsettes Mohammed Khatami som Irans president. USA har satt døra på gløtt, og en rekke iranere håper at landet deres kan komme ut av den internasjonale isolasjonen.

Iransk åpning
- Det er på tide for USA å revurdere sitt forhold til det største landet i Golf-området, skriver den tidligere amerikanske viseutenriksministeren Richard W. Murphy i en artikkel i International Herald Tribune. Murphy, som blant annet har vært USAs ambassadør i Syria og Saudi-Arabia, mener at USAs isolasjonspolitikk overfor Iran bør avsluttes og etterfølges av en forsiktig dialog.

Av JAN-ERIK SMILDEN
Ifølge avisa Los Angeles Times har amerikanske myndigheter gjennom diplomatiske kanaler allerede sendt ut følere til iranerne om at de ønsker et bedre forhold mellom de to landene. Iran har vært en av USAs hovedmotstandere siden iranske studenter, støttet av ayatolla Khomeini, holdt et femtitalls amerikanere som gisler i den amerikanske ambassaden i Teheran i 444 dager, fra november 1979 til januar 1981. President Bill Clinton har gjort kampen mot Iran til en av sine utenrikspolitiske hovedsaker, godt støttet av Israel, men med litt mindre entusiasme fra sine europeiske allierte.
   Det er valget av den relativt moderate Mohammed Khatami til Irans president som har fått både amerikanere og andre til å håpe på en liberalisering i Iran. Selv om Khatami ikke var presteskapets kandidat under valget i mai, fikk han 69 prosent av stemmene. Stort klarere kunne ikke den iranske befolkningen vise sin misnøye med prestestyret. Valgresultatet viste også at det umulig kunne vært særlig mye valgfusk fra de iranske myndighetenes side.
  Khatami, som innsettes som president lørdag, har uttrykt ønske om å få Iran ut av den internasjonale isolasjonen. Han oppfattes som relativt liberal i kvinnespørsmål og har forstått at den iranske befolkningen ikke kan leve av Allahs ord alene. Selv om han ikke har kontroll over landets utenrikspolitikk, er det neppe tilfeldig at iranske myndigheter den siste tida har bedret sitt forhold til land som Saudi-Arabia og Egypt, amerikanske hovedallierte i Golf-området.
- Iranerne har de siste åra vist at de kan endre sin atferd, sier en amerikansk tjenestemann til Los Angeles Times. For De forente arabiske emiratene må det ha vært svært oppmuntrende at Iran i sommer har gjort det klart at konflikten om noen småøyer i Persiabukta må løses med diplomatiske midler og ikke militært.
  Støtte til internasjonal terrorisme, massiv militæroppbygging, Rushdie-saken, kvinneundertrykkelse og andre mangler på demokratiske rettigheter har vært hovedankepunktene mot Iran i mange år. Forholdet til EU kjølnet tidligere i år etter at en tysk domstol slo fast at iranske myndigheter hadde hatt mer enn en finger med i spillet under et politisk attentat i Tyskland. Nå tyder mye på at den iranske etterretningssjefen og informasjonsministeren Ali Fallahian vil bli byttet ut når Khatami offentliggjør sin nye regjeringsliste. Det kan bety en del i forholdet både til EU og USA.
  Irans miliære oppbygging har vært et yndet tema både i Golf-landene, Israel og USA, og mange mener at landet bare er noen få år fra å ha kampklare atomvåpen. Ikke alle militære eksperter er imidlertid like enige om at Iran utgjør den store trusselen i Golf-området. Flere militæreksperter slår overfor tidsskriftet The Middle East fast at det er langt igjen før Iran utgjør noen trussel mot Vesten i Golf-regionen. Tidsskriftet gjør også et poeng ut av at Irans årlige militærutgifter er halvparten av Israels og fjerdeparten av Saudi-Arabias.
  Iran er på mange måter et merkelig land. Kvinnene er undertrykt, men har på de fleste områder langt større frihet enn sine muslimske medsøstre i for eksempel Saudi-Arabia. Intellektuelle kritikere forfølges, men det er rom for kritiske samfunnsdiskusjoner i massemedia. Internasjonale TV-reportasjer fra valgene i mai viste at Irans innbyggere ikke gikk av veien for å kritisere presteskapet når de ble intervjuet. Slik regimekritikk er uhørt i de aller fleste arabiske land.
  Rushdie-saken er fremdeles en verkebyll, og spørsmålet er om Khatami kan eller vil gjøre noe med den. Den pågående etterforskningen av bombeangrepet mot amerikanske soldater i al-Khobar i Saudi-Arabia vil også være avgjørende for Vestens forhold til myndighetene i Teheran. Blir det bevist at Iran sto bak ugjerningen, er vi like langt.

© Dagbladet