I dag tar den israelske nasjonalforsamlingen en lang sommerferie. Statsminister Benjamin Netanyahu sitter trygt fram til oktober.

Galskap og fred
Den israelske høyesterettsdommeren Dalia Dorner har anbefalt at Tatjana Suskin (25) blir plassert på en mental insitusjon for å få hennes psykiske tilstand vurdert. Suskin klarte egenhendig å få i stand nye Hebron-opptøyer tidligere i sommer da hun delte ut løpesedler som framstilte profeten Mohammed som en gris.

Av JAN-ERIK SMILDEN
Så var hun kanskje ikke ved sine fulle fem, den russisk-jødiske innvandrerkvinnen. Dermed burde vel den saken være opp- og avgjort. Massemorderen Baruch Goldstein som massakrerte 29 palestinere i bønn i Hebron i febuar 1994 var også i mental ubalanse, den samme diagnosen fikk en 21 år gammel israeler som i 1990 skjøt ned og drepte sju palestinske arbeidere rett sør for Tel Aviv.
  Men er det egentlig så enkelt? Tatjana Suskin ble hyllet av ekstreme nybyggere etter at hun vanæret profeten Mohammeds minne på en måte som ingen har gjort siden boka «Sataniske Vers» ble utgitt for ni år siden. Baruch Goldsteins grav er blitt en helligdom for jøder som hater palestinere og som ser Osloavtalen som et forræderi mot det jødiske folk. Galskap eller ikke, det er slike ekstremistiske holdninger israelske myndigheter burde tatt et oppgjør med. Det gjør de ikke, og dermed står fredsprosessen i fare for når som helst å eksplodere i ny vold.
  Sikkerhet for palestinerne er et ikke-tema i den nå så skakkjørte fredsprosessen i Midtøsten. Sikkerhet for israelerne har imidlertid vært hovedpunktet for de israelske forhandlerne. Det er forståelig når man vet hvor mange potensielle palestinske selvmordsaktivister som i Allahs navn bare venter på sjansen til å sprenge seg sjøl og så mange jøder som mulig i lufta. Men palestinske ledere innser i hvert fall at muslimsk fundamentalisme må rykkes opp med roten og ikke plasseres på et galehus.
  Etter snart fire måneders stans tyder mye på at fredsforhandlingene mellom israelerne og palestinerne kommer i gang igjen. Årsaken til at Arafat går tilbake til forhandlingsbordet skal blant annet være at amerikanerne har truet med å stanse den økonomiske hjelpen til palestinerne.
  - Vi er langt fra å være tilbake på fredssporet. Kosmetisk kirurgi vil ikke gjenopprette fredsprosessens troverdighet, sier den palestinske sjefforhandleren Saeb Erekat. Israels utenriksminister David Levy er mest opptatt av at partene «gjenoppretter gjensidig tillit». For begge parter gjelder det å vise en stadig mer frustert opinion at noe skjer.
  Palestinerne har ikke fått igjennom sitt hovedkrav om at jødisk boligbygging i Øst-Jerusalem og på Vestbredden stanses. Det var utbyggingen av Jebel Abu Ghneim/Har Homa som i mars fikk fredsforhandlingene til å gå i stå. I forrige uke stanset Netanyahu et nytt omstridt byggeprosjekt i Øst-Jerusalem, men den saken skal avgjøres av en israelsk domstol 8. august. Får utbyggerne og ikke Netanyahu medhold, blir det ganske sikkert en ny, lang pause i fredsforhandlingene.
  Benjamin Netanyahu har svært motvillig måttet gå med på å fortsette Oslo-prosessen. Han ønsker ikke gi å palestinerne flere smuler enn det han må, men sitter i en vanskelig situasjon. Det er nemlig ikke noe flertall innen hans konservative regjeringskoalisjon for innrømmelser til palestinerne overhodet.
  Den israelske nasjonaforsamlingen skal nå være stengt i tre måneder, og en politisk hardt presset Netanyahu er nok glad for det. Det er ikke lenge siden hans partifelle og ideologiske våpenbor Ariel Sharon stemte for et mistillitsforslag framsatt av opposisjonen. Nye basketak kan komme hvis nye deler av fredsavtalen med palestinerne skal iverksettes i høst. Og mot slutten av året skal det israelske statsbudsjettet vedtas. Likuds religiøse og nasjonalistiske koalisjonspartnere krever sitt, og flere truer med å gå ut av regjeringen om de ikke får nok klingende mynt. Dermed kan det være duket for nyvalg.
  Ingen skal ha for store illusjoner om at de nye fredsforhandlingene, der også Norge har spilt en rolle i kulissene, vil føre til store framskritt. Til det er det generelle klimaet for dårlig og ikke minst israelerne for lite kompromissvillige. Men kanskje kan en israelsk godkjenning av en palestinsk flyplass og en palestinsk havn i Gaza gi fredsprosessen den nødvendige oskygentilførsel for å holde den i live - i hvert fall en stund til.

© Dagbladet