«Det er heller ikke bare økt antall årsverk som skaper god omsorg. Erfaringene våre tilsier at det også må foreligge forskrifter og retningslinjer.»

Eldreomsorgen skal bli bedre
Liv R. Lykkenborg og Berit Riktor gir i sin kronikk mandag 28. juli en beskrivelse av svært uverdige forhold for gamle og hjelpetrengende mennesker. Du, jeg, vi alle opprøres når vi blir konfrontert med forhold hvor mennesker ikke får nødvendig behandling, ikke får personlig hygiene, pleie og stell. Vi blir også lett enige om at slik vil vi ikke ha det. Det er ikke et velferdssamfunn verdig.

Av FINN GRØNSETH STATSSEKRETÆR
Nå er bildet som tegnes i kronikken av norsk eldreomsorg heldigvis ikke representativt for hele Pleie- og Omsorgs-Norge. Men som det belyses, finner vi dessverre altfor mange steder i landet uverdige forhold i eldreomsorgen. På den annen side, det skulle forresten bare mangle, er det mange kommuner som nå har bygd ut en svært god tjeneste, der eldre får den pleie og omsorg de har behov for, og der også andre av dagliglivets funksjoner blir ivaretatt. I disse kommunene, og de er ikke i fåtall, gis det en verdig omsorg.
I kronikken blir det pekt på at det ikke er penger som mangler. Nye motorveier, olympiade og ny flyplass brukes som eksempler på hva vi har råd til. Når det gjelder de gamle svikter det, og det heter videre: «Jagland har lovet enerom til alle beboere i alders- og sykehjem innen en gitt tid. Det skal visstnok være en del av valgkampen (....) Og er det nå slik at enerom bør stå høyest på prioriteringslisten? Etter vår mening bør andre og vel så viktige endringer i vår eldreomsorg iverksettes omgående.»
I regjeringens langtidsprogram (St. melding nr. 4 1996- 97) uttrykkes følgende mål for eldreomsorgen: «Hovedprioritet framover må gis til utbygging av et tilbud som kan gi både trygghet, god pleie og omsorg.» For å følge opp dette vil jeg vise til at regjeringen i mai la fram en egen handlingsplan for eldreomsorgen (St. meld. nr. 50 1996- 97), som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til. Alle som har lest meldingen (jeg håper det er mange, den anbefales) vil ha sett at regjeringen slett ikke bare ønsker å bygge enerom, men tvert imot vil satse betydelig på et bredt spekter av tiltak, fra hjemmetjenester og mange nye omsorgsboliger til flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. I alt skal det i løpet av de nærmeste 4- 5 årene bygges 24 400 plasser/boliger. Men det er ikke nok å kunne etablere plasser eller bygge nybygg. Skal vi kunne bli i stand til å utføre de nødvendige tjenestene må det i tillegg settes inn vel 12 000 nye årsverk. Totalt vil denne satsingen for den kommende fireårsperioden koste tilsammen 30 mrd. kroner. For å sikre at vi skal lykkes vil kommunene får øremerkede tilskudd både til drift og investeringer. Det står ikke på vilje når det gjelder å satse ressurser for å få en bedre eldreomsorg.
Det er riktig at det ikke bare er penger som skaper omsorgen. Skal vi makte å etablere 12 000 nye årsverk, må vi sette inn en rekke tiltak for å rekruttere og kvalifisere personell. Om få uker legger regjeringen fram en egen handlingsplan for helse- og omsorgspersonell for perioden 1998- 2001. I denne planen vil det bli foreslått tiltak for både å rekruttere og kvalifisere nye arbeidstakere til pleie- og omsorgsyrkene. Dessuten må vi sette i verk ulike tiltak for å bygge ut og styrke videreutdanningen blant dem som i dag jobber i sektoren.
Det er heller ikke bare et økt antall årsverk som skaper god omsorg. Erfaringene våre tilsier at det også må foreligge forskrifter og retningslinjer. Med virkning fra 1. mai i år - og som en oppfølging at St. melding nr. 35 1994- 95 (Velferdsmeldinga) har Sosial- og helsedepartementet sendt landets kommuner et eget rundskriv om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. I henhold til disse pålegges kommunene en plikt til å ivareta brukernes grunnleggende behov, enten de bor hjemme i egen bolig eller i alders- eller sykehjem. Grunnleggende behov betyr her alt fra å få tilstrekkelig mat og drikke, nødvendig pleie- og omsorg til privatliv og sosial kontakt.
I dag er det ca. 180 000 registrerte brukere av ulike deler av pleie- og omsorgstjenestene, hvorav nærmere 45 000 bor i institusjoner. Vi skal også via lover, regler og retningslinjer sikre at behovene ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen for eldreomsorgen vil det i tillegg bli foreslått endringer i lovverket for å bedre det statlige tilsynet med tjenestene og for å sikre kontrollrutinene i kommunene. I tillegg vil det også bli foreslått å pålegge kommunene en plikt til å spesifisere vedtaket om opphold i institusjon, slik at brukere som flytter inn og deres pårørende vet hva de kan påregne av tjenester fra kommunen/institusjonen. I tillegg til dette anbefaler departementet at det utarbeides individuelle omsorgsplaner, der kommunen og brukerne/pårørende i fellesskap utarbeider planer for hvilke tjenester som skal ytes, og av hvilket omfang. Dette kommer i tillegg til enkeltvedtaket som kommunen skal gjøre i hver enkelt sak.
Sosialtjenesteloven stiller opp en plikt for kommunen om så langt som mulig å utforme tjenestetilbudet i samarbeid med klienten. Etter min oppfatning må dette brukermedvirkningsprinsippet gjelde for alle ledd i omsorgskjeden, også de av mer helsemessig art. Dersom vi ikke tar den enkelte bruker/pårørende eller deres organisasjoner med på råd, risikerer vi gang på gang å bomme på målet. Det har vi ikke råd til.
Jeg vil i tillegg nevne at hver kommune i forbindelse med den omtalte satsingen også må utarbeide politisk vedtatte handlingsplaner som skal gjennomgås av fylkesmennene og fylkeslegene før kommunen får utbetalt de statlige midlene til tiltakene. I den sammenhengen må de også vurdere mulighetene for oppfølging av kvalitetsforskriften og situasjonen på personellsiden.
Ingen bør være i tvil om at Sosial- og helsedepartementet vil følge utviklingen i kommunene svært nøye framover bl.a. med utgangspunkt i disse planene.
Det er en kjensgjerning at langt fra alt er like bra i dagens eldreomsorg. Det erkjenner vi, og regjeringen har tatt de nødvendige konsekvensene av det. Derfor ble det utarbeidet en egen handlingsplan for eldreomsorgen, derfor kommer det en egen helsepersonellplan, det er iverksatt forskrifter og retningslinjer for bedre kvalitet i tjenestene, en ny lov om pasientrettigheter er straks ferdig utarbeidet, forslag til ny lov om helsepersonell er sendt ut på høring, bare for å nevne noen viktige grep som er tatt.
Nå skal vi ta fatt på arbeidet med å bygge en god tjeneste både for dagens og morgendagens eldre. Det krever store ressurser. Det er godt å slå fast at det eksisterer en bred vilje blant politikere til å satse på eldreomsorgen, og det står ikke på penger.
Når så alt dette er sagt, vil jeg i tillegg peke på kravet som må stilles til oss alle; at de generelle holdningene til eldre og eldreomsorg må styrkes i samfunnet. Individets rettigheter og egenverd, uansett ung eller gammel, må være grunnleggende i all vår politikk og handling. Respekt for hverandre, i alle livets situasjoner, blir et helt avgjørende fundament å måtte bygge på. Vi snakker om å utvikle det solidariske samfunn. I et slik samfunn kaster vi ikke noen over bord fordi båten blir tung å ro. Derfor vil vi skape et likverdig og trygt tilbud, som så langt som mulig skal være tilpasset den enkeltes ønsker og behov.

© Dagbladet