Er det mulig for en av verdens største våpenprodusenter å føre en etisk høyverdig utenrikspolitikk?

Våpen og moral
En rødhåret og hissig skotte har forsøkt å bedre Storbritannias rykte som en skruppelløs og snuskete våpeneksportør. Utenriksminister Robin Cook varslet i forrige uke et forbud mot å eksportere britiske våpen og forsvarsutstyr til aggressive og undertrykkende regimer.

Av HALVARD HELLE
Cook er allerede under kryssild fordi mange mener han ikke går langt nok. Utenriksministeren har havnet midt i den klassiske motsetningen mellom menneskerettighetsidealer og hensynet til hjemlige arbeidsplasser.
Problemet er at den nye Labour-regjeringen ikke har våget å røre en rekke kontroversielle våpenavtaler som allerede er inngått, deriblant en kjempeleveranse av Hawk jagerfly til Indonesia. Tvilsomme rollemodeller som Indonesia, Saudi-Arabia og Malaysia vil derfor stå på britiske kundelister i mange år framover. Selv prinsipper har en prislapp, og i dette tilfellet ville regningen ha vært på mange millioner pund i kanselleringsgebyrer og tap av arbeidsplasser.
  Bare USA er en større aktør enn Storbritannia i den internasjonale våpenindustrien. I fjor var inntektene fra våpensalg på 50 milliarder kroner, og 90 000 britiske arbeidere er ifølge The Independent sysselsatt i rustningsindustrien. Britene bruker mer penger på forskning og utvikling av nye våpen enn på kreftforskning.
  Pinlige våpenskandaler har forfulgt det konservative partiet både før og etter Major-regjeringens valgnederlag. Den desidert verste var avsløringen i vinter om at konservative ministrer løy til Underhuset om salg av utstyr til Saddam Husseins våpenfabrikker. Dagen etter at William Hague tok over som ny partileder, tilsto tidligere våpenminister Jonathan Aitken at også han hadde løyet - både overfor sin egen statsminister og under ed i retten - om tvilsomme våpensalg til Saudi-Arabia. Aitken hadde dessuten koblet saudiarabiske prinser og prostituerte for å lette markedsføringsarbeidet.
  Labour-regjeringen vil naturlig nok helst unngå å bli trukket inn i tilsvarende skandaler. Allerede i sin trontale varslet statsminister Tony Blair en gjennomgang av kontrollen med våpensalg. Labour ønsker en sterkere vektlegging av menneskerettigheter og etikk i britisk utenrikspolitikk, og det første signalet om blankpussede prinsipper var Cooks aksept av et internasjonalt forbud mot landminer tidligere i sommer.
  De nye reglene om våpensalg innebærer at det ikke blir gitt eksportlisens dersom det er en «klart identifiserbar risiko» for at kjøperen vil bruke våpnene til undertrykking av eget folk eller aggresjon mot andre stater. En slik risiko er så absolutt til stede i Indonesia, der det har gått ubekreftede rykter om at regimet har satt inn ombygde Hawk-jagere for å knuse opposisjonen på Øst-Timor.
  Men nå kan produsenten British Aerospace fortsette byggingen av 16 kampfly til det indonesiske flyvåpenet. Og Suhartos hær kan glede seg til å ta i bruk 100 flunkende nye britiske stridsvogner. Både innad i Labour, i det liberale partiet og i menneskerettighetsorganisasjoner er det skuffelse over at reglene ikke rammer kontrakter som ble godkjent av den forrige regjeringen.
  Robin Cook har hevdet at han er beredt til å tåle kortsiktige skadevirkninger for handelen, for å nå målet om en mer moralsk linje enn de konservative var i stand til å føre. Selv om de nye reglene er klarere enn de gamle, innebærer de ingen vanntett garanti mot at våpen havner i gale hender. Saudi-Arabia kjøpte i fjor britisk utstyr og våpen for 20 milliarder kroner. Slike summer kan invitere selv den mest rakryggende regjering til kreative fortolkninger av regelverket, frykter kritikerne.
  Også den nye sosialistregjeringen i Frankrike har behov for å distansere seg fra sine forgjengere. Nå diskuterer Storbritannia og Frankrike et framstøt for felleseuropeiske regler om våpensalg. De to kolonimaktene og våpenbrødrene vil hindre at et land stikker av med kontrakter andre har avvist av moralske grunner. Dersom de lykkes, vil dette svekke den internasjonale våpenindustriens beste argument mot å blande menneskerettigheter inn i lukrative forretninger.

© Dagbladet