Statsminister Thorbjørn Jagland kommer til Bosnia i morgen, på et tidspunkt da fredsprosessen er inne i sin alvorligste krise siden Dayton-avtalen ble undertegnet.

På Bosnia-tur
SARAJEVO (Dagbladet): Med gulrøtter og pisk i kofferten har den amerikanske superdiplomaten Richard Holbrooke de siste dagene pendlet mellom hovedaktørene i det tidligere Jugoslavia.

Av HÅKON LUND
Drøye 20 måneder etter at han fikk partene til å undertegne avtalen som gjorde slutt på tre og et halvt års krig, har Holbrooke gjennomført en ny maraton for å gjøre Dayton til mye mer enn en våpenhvileavtale. Holbrooke har det travelt med å oppnå resultater. Om ett år akter president Bill Clinton å trekke sine soldater ut av Bosnia.
  Mens den militære delen av Dayton-avtalen har virket, trass mindre episoder, har den politiske bydd på den ene skuffelsen etter den andre. Mest ubegripelig for omverdenen er det at Radovan Karadzic og general Ratko Mladic fortsatt er på frifot. Karadzic demonstrerer daglig at han har den politiske makta blant de bosniske serberne. Fra baksetet kan han peke nese av Sfor-soldatene når han fraktes i en svart Mercedes med mørke ruter gjennom Pale. Karadzic beskyttes av en lojal politistyrke, som i virkeligheten er en fullt utrustet hær. Livvaktene lønnes fra inntektene som Karadzic har fra firmaene Centreks og Selekt-Impeks, som har monopol på import av bensin, tobakk, alkohol og andre varer som gir høy profitt i en svartebørsøkonomi. Momcilo Krajisnik, som er serbernes representant i presidentrådet i Bosnia, er en stråmann for Karadzic.
  Skal fredsprosessen i Bosnia komme videre, er det helt avgjørende at det blir aksjonert mot de krigsforbrytertiltalte, både på serbisk og på kroatisk side. Her har Holbrooke satt inn hovedstøtet under sine møter med president Milosevic i Beograd. Han har lokket med løfter om økonomisk hjelp, dersom Milosevic sørger for at Karadzic blir utlevert til Haag-domstolen eller forsvinner til et eksil i taushet. At Milosevic virkelig vil gi etter for løfter eller trusler, er tvilsomt.
  Hvordan ser det så ut i arbeidet for å bygge Bosnia opp igjen, økonomisk, politisk og som et multietnisk samfunn?
Sporene etter krigens ødeleggelser vil sikkert gjøre inntrykk når statsminister Jagland fraktes gjennom Bosnia. Men om han hadde sett de samme ruinene for et par år siden, ville han blitt slått av utbombede og nedbrente hus og landsbyer som gror til av trær og gras.
  Trass i at verdenssamfunnet i år har brukt ni milliarder kroner på gjenoppbyggingen i Bosnia, er resultatene lite synlige når man beveger seg ut av Sarajevo. Millionbeløp har forsvunnet på grunn av korrupsjonen. Spesielt ille er forholdene i Republika Srpska, som er et trøstesløst fattighus. Kvinner og barn falbyr smuglersigaretter og brennevin langs veiene for å tjene noen dinarer eller mark til å holde sulten unna. Arbeidsløsheten er 90 prosent.
  Jagland kunne avlegge byen Jajce et besøk. Der ble 500 muslimer kjeppjaget og fikk husene sine stukket i brann av fulle kroater da de forsøkte å vende tilbake til sine hjem - slik Dayton-avtalen oppmuntrer flyktninger til å gjøre. En Ustasja-beundrende ordfører og lokalt politi oppmuntret mobben. Tilsvarende fiendtlig mottakelse har serbere fått når de har kommet til den muslimske Sarajevo-forstaden Vogosca. Hittil har bare 700 av en halv million fordrevne muslimer flyttet tilbake til områder som kontrolleres av serbere og kroater. Den etniske rensingen har fortsatt etter at våpnene tiet i Bosnia.
  Holbrooke presset partene til å bli enige om fordelingen av ambassadører, og at det skal opprettes en felles landskode for å kunne ringe til ulike deler av Bosnia. At han lyktes i å samle serberen Momcilo Krajisnik, kroaten Krezimir Zubak og muslimen Alija Izetbegovic til det første møtet på lang tid i presidentrådet, er kanskje et lite politisk gjennombrudd i seg selv.
  De siste dagers skytteldiplomati demonstrerer nok en gang at amerikanerne er de eneste som partene i Bosnia virkelig lytter til. At USA har det travelt, betyr at vi kan forvente at Holbrooke vil legge ut på nye reiser for å tvinge gjennom synlige resultater. Men superdiplomatens handlekraft fjerner ikke uvissheten om det er mulig å legge grunnlaget for varig fred i Bosnia med den tidsfrist som Washington har gitt seg selv.

© Dagbladet