Om å dyrke og å høste
Av DAG KULLERUD
   Vil du vite hvem en politiker er, så studer det han eller hun sier om kulturpolitikk. Ord om kultur er ord om menneskesyn, om hva det vil si å være menneske. Kultur betyr å dyrke, og en politikk må derfor si noe om hva vi ønsker å dyrke - og hvordan. Det kan selvsagt bli luftig tale, men politikere gjenkjennes ofte i svevet.
   Ved innledningen til valgkampen har en rekke politikere uttalt seg om kultur. Det er nyttig lesning. Så godt som alle forholder seg til kultur som til et departement. Tankegangen er i flere tilfeller tilsvarende begrenset. Aftenpostens intervju med Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen sist onsdag var avslørende, ikke så mye på grunn av det han faktisk uttalte, snarere som nøkkel til å forstå hans menneskesyn. Ved å lytte til hans kulturpolitikk, blir det enklere å forstå hans holdning til både innvandrere og samer - til de andre. Det ekstremt markedsorienterte synet på kunst og kultur samsvarer med hvordan partiets menneskevennlighet baseres på utvelgelse; de syke og gamle.
   Poenget er at kulturpolitikk i sin kjerne alltid vil være grenseoverskridende. Den er stappet inn i et departement, men favner i realiteten alle. En debatt som ikke tar hensyn til dette blir snever, og et eksempel på det finner vi i et annet kulturintervju, nemlig med Valgerd Svarstad Haugland. Her kommer det fram at hun ikke vil at kultur skal være et sosialpolitisk virkemiddel. Kulturpolitikk er også sosialpolitikk, ja, den er nøye forbundet med den, som et menneske med sitt speilbilde. Høyst sannsynlig vil det være slik at et samfunn som lar dødssyke mennesker ligge i korridorer også er måteholdne i bevilgninger til kultur. Det er et hagensk paradoks og et tankekors for oss andre.
   Om kultur sier noe om menneskesyn, om hva det vil si å være menneske, må det være avgjørende viktig å dyrke fellesskap, toleranse og respekt for andre. Jeg ser ingen bedre vei enn langt sterkere støtte til alle aktiviter og initiativ som fins rundt om landet - og ikke minst til stimulering blant barn og ungdom. Det koster penger. Mange penger.
   Og kultur er kunst - et annet språk om vår tilværelse og historie. En annen måte å se og forstå oss selv på enn gjennom sosialøkonomenes, og politikernes, teknokratiske språk. Derfor er blant andre kunstnere, musikere, forfatterne og teatrene livsviktige.
   Om vi da ønsker å overleve som mennesker. Og ikke bare som økonomiske størrelser.

© Dagbladet