Gutten som smiler
Av LINN ULLMANN
For mindre enn en måned siden besluttet Justisdepartementet å gi oppholdstillatelse til 11 av de 15 barnefamiliene som i fjor befant seg i kirkeasyl. Beslutningen ble fattet i tråd med anbefalingene fra Kirkeasylkommisjonen, som ble oppnevnt for å vurdere sakene ut fra et barnefaglig perspektiv. Men hva med de fire familiene som ikke fikk opphold?
Jeg stiller spørsmålet fordi de barnefaglige kriteriene som ligger til grunn for å gi de 11 familiene opphold, ikke synes å gjelde for de fire som har fått avslag.
  Inntrykket bekreftes når jeg leser gjennom saken til en av familiene som har fått avslag: Det dreier seg om en iransk alenemor med en seks år gammel sønn. Etter å lest rapporter, reportasjer og psykologiske evalueringer sitter jeg igjen med et bilde av en liten gutt som er sterkt knyttet til Norge. På mandag skal han begynne i andre klasse på skolen - om ikke politiet henter ham og moren og kaster dem ut før det. Gutten har ingen minner fra Iran og han kan ikke farsi, som er undervisningsspråket der.
  Da gutten levde i kirkeasyl begynte han å oppføre seg annerledes, han tisset i senga, han mistet konsentrasjonen, han trakk seg unna. Samtidig tegner rapportene et bilde av en gutt som smiler mye. For mye. Jo vanskeligere ting er, jo mer smiler han. Jeg tror det er et sånt jeg-klarer-meg-smil, jeg-skal-ikke-vise-at-jeg-er-redd-smil, et sånt smil man helst ikke vil se i et seks år gammelt ansikt.
Kirkeasylkommisjonen var i tvil om hva de skulle mene om seksåringen og moren hans. Psykolog Sunil Loona, en av representantene i kommisjonen, har uttalt følgende: "Vi hadde ingen mulighet til å foreta dybdepsykologiske vurderinger... Helt ærlig hadde jeg trodd at departementet skulle se nærmere på de tilfellene som kommisjonen var i tvil om, slik som denne saken."
Kirkeasylkommisjonen ikke alltid kunne foreta de nødvendige dybdepsykologiske vurderingene, ble en annen psykolog, Ragnar Gees Solheim, tilkalt for å danne seg et inntrykk av seksåringen. Hans konklusjon er at "trygge rammer" er avgjørende for guttens framtid, at tilbakesendelse av familien er "uforenelig" med guttens behov. I Stavanger Aftenblad har han sagt rett ut at "Kirkeasylkommisjonen har gjort en slett jobb i denne saken".
  Kanskje ny kunnskap, og ikke tilfeldigheter, bør komme barnet til gode når Justisdepartementet i disse dager avgjør familiens anke. Er seksåringen å finne på skolen på mandag?

© Dagbladet