Timen er din
Av LINN ULLMANN
Kiling i magen smitter ikke. Nervøsitet og usikkerhet vises ikke alltid utenpå. Som liten lærer du at det gjelder å overleve, at du ikke kan legge deg ned på bakken og gråte, eller løpe langt langt vekk og gjemme deg.
I disse dager er det første skoledag for 62000 seksåringer og 61000 sjuåringer. I tillegg går startskuddet for landets største utdanningsreform, Reform 97. Problemene har vært, og er, mange: Manglende eller mangelfulle lokaler og bygninger, for få kvalifiserte lærere, skolefritidsordninger i oppløsning, forvirring rundt reformens pedagogiske innhold, et kristendoms- og livssynsfag som ikke henger på greip, farlige skoleveier, og små barn i trafikken. Dette vet du. Derfor tar du en pause og tenker på alle som finner veien til skolegården.
Du tenker på ungene. Den første skoledagen husker de resten av sitt liv; tyngden av sekken på ryggen, håndtrykket til rektor, lærerens blikk, mamma eller pappa som sier at «nå skal du være her en liten stund alene, så kommer jeg snart og henter deg, jeg lover, ikke skrik, du skal få en lollipop seinere».
Du tenker på ungene og hvisker: Timen er din. Ikke la dem ta deg.
Du tenker på lærerne. I måned etter måned har mediene fokusert på elendigheten i skolene. Motløsheten er ikke langt unna, og lærerne spør seg hvordan de skal kombinere politiske og pedagogiske honnørord med beinharde og detaljerte fagkrav?
Men alt er ikke like ille: Læreplanen legger til sjuende og sist grunnlaget for et nytt og spennende elevsyn. Det snakkes om en aktiv elev, en nysgjerrig elev, en elev som finner ut av ting selv. For de minste er leken fremdeles det viktigste.
Til slutt tenker du på foreldrene. Du tenker at nå er det i orden å skaffe seg innsyn i hva som foregår på skolen, komme med innspill, delta i diskusjoner, ta ansvar.
Noen foreldre er selvfølgelig vemodige. Noen tenker: Kunne ikke seksåringene fått lov til å være konger på haugen ett år til? De aller mest sentimentale blant oss tenker at tida gikk da veldig fort, er det virkelig mitt barn som skal begynne på skolen i dag?
Så kan du jo håpe at politikerne tar seg en aldri så liten valgpause, bare et øyeblikk, og klemmer nesa mot vinduet. Kjære politiker: Den bittelille skikkelsen du ser på veien der med ransel og nye sko, den lille skikkelsen skal du ikke kødde med. Den lille skikkelsen begynner på skolen i dag for første gang. Den lille skikkelsen er ditt ansvar også. Kjenner du at det kiler i magen?

© Dagbladet