Mens Israel og PLO krangler for åpen scene, driver Syrias president Hafez al-Assad et intrikat maktspill på tvers av gamle fiendebilder.

Syrisk skyggespill
To gamle dødsfiender danser i skyggene av konflikten mellom israelere og palestinere. I all stillhet har Syrias diktator Hafez al-Assad nærmet seg sin kollega Saddam Hussein i Irak.

Av HALVARD HELLE
Den 66 år gamle syriske presidenten pines av kreft, hjerteproblemer, diabetes og prostataplager. Som hersker over et land med grenser mot Tyrkia, Irak, Jordan, Libanon og Israel, er han også omringet av fiender og troløse venner.
Forbindelsene til Israel er preget av gjensidig mistenksomhet og en fullstendig fastlåst situasjon i kampen for suverenitet over Golan-høydene. Assad har sett at nye allianser kan være nødvendige for å sikre Syrias plass i spillet om regional innflytelse.
Assad ser med dyp uro på det stadig mer omfattende militære samarbeidet mellom Israel og Tyrkia. Dette anser han for å være en direkte trussel mot syrisk sikkerhet. Han er også bekymret over de minst 20000 tyrkiske soldatene som i strid med folkeretten har etablert en «sikkerhetssone» inne i det nordlige Irak for å bekjempe kurdisk separatisme. Bekymringen deles både av Saddam Hussein og Irans nyinnsatte president Mohammad Khatami. Tyrkias planer om å demme opp de bibelske elvene Eufrat og Tigris bidrar til å forene Assad og Saddam på tvers av gammelt uvennskap.
Forbindelsene mellom Syria og Irak har vært frosset i 17 år. Landene styres av rivaliserende fraksjoner av det såkalte Baath-partiet, som delte visjoner om pan-arabisk nasjonalisme før de ble marionetter for to nådeløse militærregimer. I den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak støttet Syria Iran. Under Golf-krigen deltok Assads styrker i den USA-ledede alliansen mot Saddam Hussein.
En hemmelighetsfull aura har alltid hvilt over den lukkede og mistenksomme syriske presidenten. De minste tegn til kursendringer blir gjenstand for nitid granskning av Midtøstens kremlologer. Et tegn på at noe er i ferd med å skje mellom Damaskus og Bagdad, som både journalisten Robert Fisk i The Independent og forfatteren Dilip Hiro i The Wall Street Journal påpeker, er at portretter av de to despotene i sommer ble utstilt side om side under en messe for medisinsk utstyr i Bagdad.
Syriske og irakiske handelsmenn har utvekslet visitter og gjenopptatt handel som ikke rammes av FN-sanksjonene mot Irak. Tre grenseoverganger som har vært stengt siden krigen mellom Irak og Iran brøt ut i 1980, er gjenåpnet. Saddam har stengt en statlig radiostasjon som drev antisyrisk propaganda, og Assad har stoppet tilsvarende sendinger myntet på Irak. Denne oppsiktsvekkende tilnærmingen er blitt støttet av Syrias hovedallierte Iran, som ser at åpne grenser gir muligheter for å gjenoppta landtrafikken mellom Damaskus og Teheran.
Syrerne er dypt frustrert over den nye israelske regjeringens manglende vilje til å gjenoppta de lovende fredsforhandlingene mellom Syria og Israel. Disse ble avbrutt av daværende statsminister Shimon Peres i mars i fjor, etter en serie selvmordsattentater utført av palestinske ekstremister. Israel annekterte Golan-høydene under seksdagerskrigen i 1967.
Fra syrisk side har det vært en absolutt forutsetning for fred at Israel oppgir kontrollen over Golan. Den israelske regjeringen arbeider på sin side for å gjøre en oppgivelse av Golan-høydene avhengig av et to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen Knesset. Assad spiller i denne sammenheng på israelsk venstreside. I forrige uke støttet 50 prominente israelske arabere Assads land for fred-konsept under et høyprofilert besøk til Damaskus.
I mellomtida fortsetter Assad sitt intrikate maktspill i Libanon, der kampene mellom Hizbollah-militsen og Israel er intensivert både i og utenfor den selvproklamerte israelske «sikkerhetssonen» i Sør-Libanon. Assads støtte til Hizbollah og til Saddam Hussein er ikke minst et signal til Israel om at den aldrende diktatoren i Damaskus ikke akter å inngå noen fredsavtale uten å få noe igjen.

© Dagbladet