KULTEX- bløffen
Av HANS ROSSINÉ
Det har falt Eksportrådets Grete Kobro og IFPI-direktør Sæmund Fiskvik (IFPI: internasjonale plateselskaper) tungt for brystet at handelsminister Grete Knudsens kultureksportprogram KULTEX er blitt kritisert. Spesielt ille er undertegnedes spørsmål om KULTEX-personers habilitet, og om legitimiteten av en politikk som gir multinasjonale plateselskaper sugerør i statskassa.
Sæmund Fiskviks hissige antydninger om nasjonalistiske motiver bak mine innvendinger mot KULTEX-programmet, faller på sin egen urimelighet. Jeg nøyer meg med å konstatere at det var morsommere og mer interessant å lese om Sæmund Fiskvik og hans eks-partner Rita Westviks (Grete Knudsens tidligere politiske rådgiver) ensidige forsvar for norske plateselskaper på 70-tallet, enn det er å lese hans like ensidige forsvar i dag for sine oppdragsgiveres næringsinteresser.
Grete Kobro skriver at KULTEX har innvilget støtte til 13 kulturbedrifter, og at lanseringen av Polygrams Secret Garden bare er ett av prosjektene. Det er riktig, men hun underslår at popgruppa KULTEX-formannen Barry Matheson er manager for, Secret Garden, fikk et langt større beløp enn andre prosjekter. Mens Vossajazz ble avspist med 50 000 kroner og Amanda-vinner «Budbringeren» fikk 100 000 kroner til lansering, kunne plategigantene Polygram og Universal Music glede seg over å inkassere til sammen en million kroner til promotering av Secret Garden og Sway i utlandet.
Slik KULTEX-programmet nå er tråklet sammen, kan det kritiseres på to plan. På det ene planet er det tvilsomme at fagrådet har en formann med klare egeninteresser i platebransjen. Kritikkverdig er det også at for eksempel Universal Music ikke er forpliktet til å pløye støttebeløpet sitt tilbake i systemet dersom Sway skulle selge bra. På dette planet bør også Eksportrådet kunne argumentere litt mer konkret og overbevisende for regnestykket om de eksportinntekter som KULTEX angivelig bringer til Norge, samt hva det vil si at en plate har «eksportpotensiale». Hvis Grete Kobro & Co vet hvordan man gjør en norsk låt til en hit i utlandet, bør hun kanskje fortelle det videre.
Det andre planet angår påstanden om at kommersiell kultureksport er næringspolitikk. Det er på sett og vis rene ord for pengene. Men dermed er også det å subsidiere internasjonale plategiganter med skattepenger blitt en kulturpolitisk prioritering av regjeringen. Dersom dette er den kulturpolitiske veien regjeringen Jagland vil gå, er det noe man bør merke seg foran valget.

© Dagbladet