Spenstig bru-poesi
Av HARRIET EIDE
«Hvis ikke Leonardo da Vincis bru over E18 i Ås blir 100 % vellykket, blir det forferdelig,» sa arkitekt Kjell Lund under samtalen mellom ham, Åse Kleveland, kunsthistorikeren Tommy Sørbø og Norsk Forms direktør Peter Butenschøn. Siste post på bru- seminaret i Norsk Form i går kveld, der Vebjørn Sands spenstige idé om å virkeliggjøre Leonardos 500 år gamle skisser til en bru i Norge ved årtusenskiftet, var utgangspunktet.
Og kanskje burde kvelden i sin helhet vært viet den arkitekturdebatten som var i ferd med å utvikles.
Men da ville vi blitt berøvet synet av de vakreste bruer på «lerretet». Bruer som reiste seg med tårn som harper og edderkoppnett, bruer med pilarer gjemt blant trestammene i landskapet og til forveksling lik dem.
Vi ville blitt berøvet Anne Rygs formidling av Rolf Jacobsens bru-poesi. Og kunstneren Vebjørn Sands vidunderlige begeistring over å få lov til å bidra med skjønnhet til medmennesker. Så flott å oppleve entusiasme, så flott å høre noen ta de store ordene i munnen: At vi skal strekke oss lenger og oppleve at vi er til ut over hverdagen.
«En sterk impuls kan forandre et menneske,» sa Vebjørn Sand og siterte Leonardo: «Den vender seg ikke om som har blikket rettet mot stjernene.»
Så får det heller være om mange vil synes det er absurd å gjenskape et renessansegenis vyer om en bru over Det gylne horn til en gang- og sykkelbru over E18 i Akershus. Og at debatten vil fortsette fra i går kveld, der Butenschøn spurte om det var verre å reise et klassisk tempel på Tullinløkka enn å bygge en Leonardo-bru i vår tid.
«Kanskje er det riktige å finne en konstruktiv tolkning av Leonardos idé. Prøve å tenke seg hvordan han ville ha bygd denne brua i dag,» sa Kjell Lund.
«Ja, hva tenker Leonardo, der han sitter på sin sky og ser ned på oss,» undret Åse Kleveland som atter en gang plasserte visjonen og diskusjonen om estetikken i en sammenheng.
«Uansett viser dette at bruer blir tatt på alvor. Fra nå av blir det ikke bygd likegyldige bruer i Norge.»
Og at bruer betar oss, enten det er fordi de er symbolet på nytt land som erobres, eller at de er bindeledd og bilder for så mye, viste frammøtet og engasjementet i salen. Publikum hadde forlatt en heftig augusthete, en seinsommerkveld av de sjeldne, endog fotballkampen på TV, for å lytte til visjoner om bruer.

© Dagbladet