Hvert 22. minutt dør eller lemlestes et menneske av en mine. Representanter for mer enn 100 land møtes nå i Oslo for å forhandle om totalforbud mot slike miner.

Ondskapens våpen
Den norske regjeringen vil at en avtale som totalforbyr anti-personellminer skal hamres fast i Oslo. Konferansen kan bli et viktig skritt mot en minefri verden. Veien fram er imidlertid svært lang. Men kanskje kommer prinsesse Diana til Oslo og gir regjeringen ekstra drahjelp.

Av ARNE FORR
Prinsessen var nylig i Bosnia og besøkte mineofre der. Tidligere har hun vært i Angola i samme ærend. Hun representerer mineofrene og kravet om mer hjelp til dem og deres familier. I Oslo, invitert av Norsk Folkehjelp, kan hun spille en viktig, og politisk rolle. Meningen er at hun her skal appellere direkte til verdens regjeringer om øremerket bistand, både til mineofrene og til arbeidet med å fjerne de over 100 millioner miner som ligger spredde rundt i ulike land.
  Regjeringene trenger unektelig hennes kongelige påminnelse. Selv om stadig flere land nå slutter opp om kravet om et totalforbud, så er ikke de samme land like villige som før til å bistå mineofrene i deres vanskelige hverdag og heller ikke i det dyre, tidskrevende arbeidet med å fjerne allerede utplasserte miner. Og det vil bli stadig flere mineofre, fordi det fortsatt utplasseres nye miner - selv om antallet er blitt kraftig redusert de siste årene. En Oslo-avtale om totalforbud kan bare delvis stoppe dette. Den vil utelukkende være bindende for dem som undertegner den. Land som Kina og Russland, India og Pakistan møter ikke en gang opp i Oslo. Avtalen vil også i stor grad bli basert på tillit, troen på at de som undertegner faktisk lar være å produsere nye miner og virkelig ødelegger miner de allerede har på lager.
  Men når tillit legges til grunn for avtalen, er det også en erkjennelse av at produksjon av nye miner ikke kan kontrolleres helt og fullt. Miner det her er snakk om, kan produseres av hvem som helst, hvor som helst og til en svært billig penge. Forestillingen om en minefri verden er med andre ord en utopi. Produksjonen av nye miner verken vil eller kan stanses i overskuelig framtid. Og det vil gå svært lang tid før verden er kvitt de minene som allerede er utplassert, faktisk mange hundre år, om minerydderne jobber videre med den hastighet de gjør i dag.
  Men minene er nå satt på den internasjonale dagsorden. Ikke mindre enn 400 diplomater kommer til Oslo i begynnelsen av september for å forhandle om et totalforbud. Grunnen til det ligger nok i minenes egenart. De lemlester og dreper etter at krigen er slutt, og de rammer alle som tråkker på dem, like gjerne uskyldige kvinner og barn som soldater.
  Men det skjer langt fra Norge, i Afghanistan, Angola, Mosambik, Irak, Kambodsja og i Bosnia. Derfor har også norske kjendiser, blant andre Arve Tellefsen, engasjert seg i kampen for et totalforbud. Han lot seg avbilde i annonser i manipulert lemlestet tilstand, og fikk fram forestillingen om en lett forståelig og svært hjemlig tragedie: Arve Tellefsen med bortsprengte hender. Den tanken gjør det lett å erkjenne at en mineeksplosjon ikke bare er en personlig tragedie, men også en nasjonal.
  Hvis det lykkes å få til en avtale i Oslo, vil den bli undertegnet i Ottawa i Canada seinere i år. Utfallet av Oslo-møtet vil i stor grad være avhengig av USA. President Bill Clinton sa nylig ja til å delta i forhandlingene i Oslo etter først å ha sagt nei. Clinton har lenge erkjent offentlig at minene utgjør et av vår tids største humanitære problemer, og han støtter et totalforbud.
  Tidligere ville USA bare forhandle om dette i regi av FN, blant annet fordi det nok bare i FN er mulig å få til en avtale som gjelder alle land i verden. Men møtet i Oslo arrangeres nettopp fordi forhandlingene i FN står på stedet hvil, og oppslutningen om det viser klart at kravet om totalforbud stadig får økt tilslutning.
  Skeptikere har antydet at USA, på grunn av dette, bare møter opp i Oslo for å få tilbake kontrollen over forhandlingene. USAs mål kan være å forhale forhandlingene, blant annet ved å kreve klare unntak fra totalforbudet. Men Clinton kan også satse på at et initiativ fra USA her i Oslo, vil kunne føre til at Kina og Russland etter hvert slutter seg til en verdensomspennende FN-avtale om totalforbud.

© Dagbladet