Felles løft for Ibsen
Av HANS ROSSINÉ

NY STRATEGI: Den nasjonale Ibsen-satsingen trenger en felles strategi.

Kulturminister Turid Birkeland er blitt rene turboministeren foran valget. Hun er høyt og lavt, innkaller til konferanser i øst og vest, og har nå en energi som vi får håpe også varer etter valgkampen, dersom hun blir sittende.
I går var det Ibsen-konferanse i Ibsen-museet i Oslo Birkeland innkalte til. Muligens er det for grovt å beskylde henne for å være på stemmefiske i Arbins gate ettersom gårsdagens møte var en direkte oppfølger til den nasjonale Ibsen-konferansen i Skien i mars.
I Skien ba kulturministeren deltakerne fra Ibsen-museer, forlag, teatre og forskning om konkrete forslag til hvordan de ulike Ibsen-institusjonene og -prosjektene i Norge kunne koordineres bedre. Hun fikk da et forslag til en tidsplan for Ibsen-satsning 1997- 2006. Det var for å samtale om denne at idédugnaden i går ble holdt, med mange av de samme deltakerne til stede.
Det første som nå skjer er at Turid Birkeland om kort tid nedsetter en egen Ibsen-komité. Den skal vurdere en samling av ressurser og strategier for en nasjonal Ibsen-satsning mot Ibsen-året 2006. Birkeland vil videre opprette et sekretariat for dette arbeidet. Felles informasjonsbaser, Ibsen som reiselivsattraksjon og nye museumsnettverk er stikkord for mulige prosjekter. Turid Birkeland understreket også at arbeidet med Ibsen skal inn i forberedelsen til år 2000-feiringen, og hun påpekte at den nye IT-teknologien åpner for mange nye muligheter, som Ibsen på CD-rom og på Internett. Mens professor Vigdis Ystad fra Universitetet i Oslo framholdt at arbeidet med en ny tekstkritisk utgave av Ibsens samlede verker burde få høyest prioritet.
Nå vil sikkert noen lure på hvorfor det i 1997 er nødvendig å gjøre den eneste nordmannen som virkelig er kjent i utlandet, mer kjent. Holder det ikke at Ibsen spilles overalt? Og hvorfor skal staten bruke enda mer penger på Ibsen når for eksempel Ibsen-museene er så sære og tviholder på hver sin gamle Ibsen-sofa? (Skjønt nå omsider er et nytt museumsnettverk på gang.)
Til det er å svare at de ulike Ibsen-institusjonene i Norge kan nå flere både hjemme og ute dersom innsatsen koordineres bedre. Og noen løft, som en ny hundreårsutgave, trenger ekstra ressurser. Derfor er det viktig at staten yter nødvendig drahjelp. Men det er også viktig at institusjonene samarbeider på egen hånd og selv bruker de ressursene de har fått bedre i formidlingen av Norges største forfatter.

© Dagbladet