Museum eller mau- soleum?
Av SINDRE HOVDENAKK
Ganske så upåaktet, men ikke desto mindre gledelig, har vi de siste ukene kommet et langt skritt nærmere en løsning for Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. Takket være et samarbeid med Anders Jahres Humanitære Stiftelse og Oppland fylke, har Lillehammer kommune nå sett seg i stand til å undertegne en opsjonsavtale for kjøp av eiendommen. Og i kulissene sitter kulturministeren klar med sjekkheftet for å bidra til sluttfinansieringen.
Maihaugen er tiltenkt driftsansvaret for Bjerkebæk, og den administrative siden av saken ser slik ut til å være ordnet på beste måte. Men den viktigste diskusjonen gjenstår: Hvordan skal Bjerkebæk framstå for morgendagens kulturturister? Som et åpent, folkelig museum med kommersiell profil, eller som et eksklusivt treffsted og forskningssenter for forfattere og andre litteraturarbeidere?
Sigrid Undset-kjenneren Liv Bliksrud har allerede tatt til orde for at Bjerkebæk må framstå som et hjem , «et hyggelig sted å komme til for folk flest, et sted hvor turistene kan få kjøpt Undsets bøker på sitt eget språk. Hvor de kan nyte en kopp kaffe og et glass vin.» Professoren mener også at det bør arrangeres katolske messer i hagen, og selges små helgenskulpturer i en dertil egnet butikk.
Langt på vei er det lett å tilslutte seg Bliksruds ideer om et åpent Bjerkebæk. Men det er grunn til å være tilbakeholden overfor altfor mange eksplisitt religiøse manifestasjoner, det være seg i hagen eller andre steder. Bjerkebæk er sikkert en messe verdt, men man må kunne ivareta den religiøse inderligheten - som er en viktig del av Sigrid Undsets verk - uten å gjøre stedet til et høytidsstemt middelaldermausoleum. Det er ingen offentlig oppgave å bidra til finansieringen av en forfatterkatedral beregnet på en menighet av skriftlærde litteraturvitere og pavete forlagsdirektører.
Sigrid Undset er en av våre aller mest populære forfattere, med stor appell til de bredeste lag av boklesere. Det må gjenspeiles også i driften av Bjerkebæk. Man kan ikke påklistre folkeligheten en eksklusiv etikett, like lite som man kan lukke øynene for de kommersielle mulighetene knyttet til et forfatternavn som fra før av garanterer for millioninntekter både i bokform og på film.
OL-byen Lillehammer har tidligere vist at den er i stand til å ivareta folkelige kulturuttrykk - i disse ordenes beste mening. La oss håpe den samme evnen vil vise seg i driften av Bjerkebæk.

© Dagbladet