[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Ode til kiosken
Av HARRIET EIDE
Hyllingsdikt til mobiltelefonen?
Nei. Aldri vil en lyriker en gang i framtida ta mikrofonen i hånden og framføre en ode til mobilen, annonsert av stilig pianojazz. Riktignok har Lars Saabye Christensen skrevet dikt om mobiltelefonen («Mayday» i samlingen «Den akustiske skyggen» fra 1993). Men diktet om alle mennene med mobiltelefon «på hvert hjørne nå/i portrom/på holdeplasser/de sitter i kafeteriane/ og under trærne/i parken...» er langt fra et hyllingsdikt.
Bob Dylans «Long distance call», derimot, det ble ode ålreit da Jan Erik Vold framførte det i egen oversettelse, «Kjære rikstelefondame», under samlingen til den røde telefonkioskens pris i Norsk Form i går. Der utstillingen «Riks» ble åpnet, der Georg Fastings røde kiosk fra 1933 var midtpunktet, der «Telefonkioskens venner» ble stiftet.
En gang var det 6000 telefonkiosker i bygd og by i Norge, i dag er det ca 2750. Og de skal få stå.
Kiosken inngår i Telenors verneplan - et av 135 objekter fra telekommunikasjonens historie.
På utstillingen i Norsk Form får vi korte glimt av telefonens historie. I 1938 var det 20 telefonapparater per 100 innbyggere. Er det omvendt i dag? Det høres sånn ut.
En gang var telefonsamtalen privat. Vi som ikke hadde telefon, kunne lukke oss inne og bli der til køen utenfor var uanstendig lang. Jeg tror ikke de i køen hørte hva vi sa der inne. Kiosken isolerte oss fra offentligheten.
Derfor var det dit vi listet oss når vi skulle ringe til gutten som i øyeblikket var den kjekkeste. Med puls i 300 og svette hender slo vi nummeret, ventet åndeløst og spurte etter Bjørn eller Per. I det øyeblikk moren hadde ropt ham til telefonen og vi hørte den etterlengtede stemmen rope hallo, hallo... Da la vi på og vaklet, lammet av frydefull skrekk, ut til bestevenninnen som ventet utenfor. Vi hadde snakket med ham . Nesten.
Opplevelsene kom brennende tilbake i går, forsterket av Morten Gunnar Larsens frapperende pianojazz. I noens ungdom er både jazzen og kiosken ublekede minner.
Visst blir vi med i «Telefonkioskens venner». Men æresmedlemskapene er opptatt. Av samferdselsministeren, by- og riksantikvaren, Arkitekturmuseet og Norsk Forms direktører.
Smart trekk.

[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet