Likestillingsspørsmål glimrer med sitt fravær i valgkampen. Men det er likestillingen mellom kvinner og menn som har skapt flere av dagens politiske problemer.
Det står kvinner bak
De tre kvinnelige partilederne klarer seg vel så bra som sine mannlige kolleger i valgdebattene. Både Kristin, Valgerd og Anne har en evne til å kommunisere med velgerne som bare overgås av Carl I. Hagen.
Av HILDE HAUGSGJERD
Men bortsett fra at Kristin Halvorsen er opptatt av enslige mødres økonomiske problemer, har valgkampen tilsynelatende ingen kjønnsdimensjon. Slik går det når likestillingen har kommet langt i det offentlige rom, og kvinneundertrykking i privatsfæren egner seg dårlig som valgkamptema. Det er ikke som undertrykt kjønn at kvinnene setter sitt preg på årets valgkamp.
Flere av valgkampens problemer er tvert imot en følge av kvinnefrigjøringen. Kvinnenes inntog i yrkeslivet har skapt en ny situasjon i helse- og omsorgssektoren, der hver 6. norske kvinne og mann i dag har sin arbeidsplass. Her har kvinnene ikke bare tilført nye verdier, men også store problemer.
Så seint som på 1960-tallet var 95 prosent av kvinnene i arbeidsfør alder hjemmeværende. De tok seg først av familiens barn, deretter av de gamle. I dag er et stort flertall av kvinnene yrkesaktive, og grunnlaget for den private aldersomsorgen er borte. Bare de neste fire årene må det brukes 12000 nye årsverk og 30 milliarder kroner på den offentlige eldreomsorgen, for å skaffe den kapasitet og minstestandard som kombinasjonen av eldrebølge og økonomisk kvinnefrigjøring krever. Men fortsatt vil eldreomsorgen være dominert av kvinner. For det er vi som lever lengst, og som derfor vil være i flertall på enerommene og i de nye omsorgsboligene. Og det er kvinner som kommer til å jobbe på sykehjemmene og i omsorgsboligene, men nå med lønn for arbeidet.
Også den omstridte skole- start for 6-åringer er påskyndet av kvinnenes inntog i yrkeslivet. Ifølge Arbeiderpartiet er dette like mye en likhetsreform som en skolereform. Det var i ferd med å utvikle seg en utviklings- og kunnskapskløft mellom de sjuåringene som hadde gått i barnehage, og de som ikke hadde hatt noe barnehagetilbud. Men den omfattende barnehageutbyggingen var like mye framskyndet av kvinnenes nye yrkesaktivitet, som av ønsket om å gi barna et pedagogisk tilbud.
I helsevesenet har kvinnene skapt et høyere konfliktnivå. I forrige generasjon var leger menn, oftest med hjemmeværende koner. Legene bodde mer eller mindre på sykehuset, mens kona holdt stand på hjemmebane. I dag er flertallet av nyutdannete leger kvinner, og deres mannlige kolleger har yrkesaktive koner og ønsker å være gode fedre for sine barn. Den nye legegenerasjonen forlanger like mye fritid som andre, og god lønn for 35 timers arbeidsuke. Det måtte en kvinnelig visepresident til i Den norske lægeforening for å sette hardt mot hardt når det gjaldt sykehuslegenes dårlige arbeidsforhold og ulønnete arbeidstimer. Etter år med murring aksjonerte de yngre legene under Grethe Aasveds ledelse ved fjorårets lønnsoppgjør. Det ble dyrt for helseminister Gudmund Hernes, og lite penger igjen til å behandle flere pasienter for.
Også blant de kvinnedominerte sykepleierne er tonen blitt langt tøffere. Kallstanken er borte, det samme er underdanigheten overfor legene. Dagens høyskoleutdannete sykepleiere er fostret i en tradisjon der sykepleie er en egen vitenskap, ingen støttefunksjon til medisinen. De kommer til å slåss mot legene om lederposisjoner når den nye loven om helsepersonell skal settes ut i livet. Men de må også slåss mot sin egen tradisjon når profesjonsgrensene skal brytes ned og hjelpepleiere slippe til i operasjonssalene - slik helseministeren har foreslått.
Kjønnsdimensjonen vil ganske sikkert igjen framtre i tradisjonell form på den politiske arena, i form av konflikter og krav fra kvinnegrupper. Det vil bl.a. skje når de 12000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren skal fylles. Da må deltidsarbeidende hjelpepleiere lokkes til å jobbe heltid, og sykepleiere lokkes til å bli i sitt yrke. Disse gruppene vil nok vite å svare med krav om høyere lønn, slik legene med stort hell har gjort.