Mektig radio-Peer
Av HANS ROSSINE
I dag sender Radioteatret sin nye oppsetning av "Peer Gynt" på NRK P2, og det er en aldri så liten begivenhet. Ikke bare fordi oppsetningen samtidig er tilgjengelig på både CD og kassett (total spilletid 2 timer og 50 minutter), men fordi vi her har fått en nytolkende og storslagen radioversjon som utvilsomt vil få sin plass både i radio- og teaterhistorien.
  Det er produsent Carl Henrik Grøndahl som har bearbeidet Ibsens store dramatiske dikt for radio, mens Steinar Berthelsen og Arne Barca står ansvarlige på henholdsvis regi- og lydsiden. Opplevelsen de byr på er en akustisk totalreise inn i Peers univers, der det ikke legges skjul på nasjonalkarakterens mer ubehagelige og usympatiske sider. Psykologisk sett er dette en Peer unplugged.
  Akkurat som en Baz Luhrman med sin ungdommelig rocka "Romeo og Julie"-film, har Radioteatret vært ganske rå i sin oppdatering av Ibsens språk, selv om dette ikke er en rocka Peer Gynt. Poenget er at man bruker dagens dramaturgiske virkemidler på et storverk som er solid nok til å bli gjenfortalt på nye og friske måter.
  Det er språklige valg i Grøndahls tekst som kan diskuteres. Blir kanskje ikke "det er sant hvert jævla ord" noe påtatt i forhold til Ibsens "det er sant hvert evige ord"? Og hvorfor er "lende" blitt til "lår", når man ikke har oppdatert lengdemåsbetegnelsen alen? Og gir ikke "sunn fornuft" helt feilaktige assosiasjoner i forhold til Ibsens "absolutte fornuft" som avgikk ved døden klokka 11? Mens derimot "å, din faans reglesmed" på Anne Krigsvolls saftige trøndermål virker mor åse'sk som bare det. Dialekt- og språkvariasjonen, (Margaretha Krook som Begriffenfeldt snakker svensk, Toralv Maurstad som den fremmede snakker nordfjordsk), gir for øvrig oppsetningen en sevje og rikdom som passer godt.
  Men selve storheten ligger i at bearbeidelsen og radioens særegne nærhet som formidler gir deg en Peer i voldsom kamp mellom lyster og samvittighet. I Per Christian Ellefsens Peer speiles den nakne nyanserikdommen i et mektig diktverk over et liv i drøm, flukt, velstand, nederlag, hjemkomst, dødsangst og forsoning. Og alt dette med den reneste Tarkovskij-stemning i lydbildene; skog, barfrost, hundeglam, fugleskrik - mens Åsmund Feidjes vakre musikktema binder understrengene i Peers erkjennelsesreise nennsomt sammen.
  Sikkert er det i hvert fall at denne satsingen bør anspore Radioteatret til å gå videre med å gjøre nasjonale storverk tilgjengelige på kassett og CD. Radioen gir de beste bildene.

© Dagbladet