Skriv om barndommen!
Av HARRIET EIDE
Seks bringebærdrops og to Smørbukk-karameller for ti øre?
For dagens barn må det låte som et eventyr. Kanskje vet de ikke engang at det fantes tiøringer, eller femøringer. Selv en ettøring åpnet for livets goder.
Turid Balke tar oss i barneboka «Hilsen fra Dirut» (Gyldendal Tiden) tilbake til sin barndom. I Kirkenes i 30-åra, før byen brant og sporene til fortida forsvant. Også Turid Balkes skrivebøker, der hun kladdet brevene sine før hun sendte dem til venner og slektninger. Den gang skrev man ennå brev. Bursdagbrev og julebrev, takkebrev, påskebrev, sommerbrev og 1. april-brev.
Turid Balke gjør ikke bare sin egen barndom levende for oss. Hun forteller biter fra historien som snart er borte hvis ingen skriver den ned. Fordi vi ikke lenger kan stole på den muntlige fortellertradisjonen. Ingen har lenger tid til å fortelle og lytte til hverandres beretninger. Da TV-en flyttet inn, flyttet fortellingen ut.
Og vi ble mye fattigere.
Ennå finnes det noen som leser, selv om analfabetene øker i antall, også her hjemme. I den grad at det med Åse Kleveland som frontfigur settes i gang en kampanje for leselyst. Ære være.
Turid Balkes bok har i seg et mål: overordnet leselyst. Fordi den er ansporende for leserens egne barndomsminner og deres nysgjerrighet for andres. Den kan løsne på mammas eller mormors eller fars lyst til å fortelle, og barnets ønske om å høre. Turid Balkes lettleste bok på 75 sider om Finnmark i 30-åra blir dermed et viktig bidrag til å holde fast på fortida og kulturhistorien.
Gyldendal Tiden eller andre forlag (den som kommer først til mølla) har nå en enestående sjanse til å videreføre denne muligheten.
Inviter de beste blant de eldre skjønnlitterære forfattere og andre som mestrer skrivekunsten til å lage barnebøker om sin egen barndom i autentisk form. Torolf Elster, Marie Takvam, Bergjlot Hobæk Haff, Georg Johannesen, det finnes fremdeles mange navn å ta av. Kanskje kunne forfatterne beskrive hvert sitt tiår av århundret, så langt det går. Forfatternes forskjellige bakgrunn - fra de trangeste kår til silkelivet i overklassen eller oppvekst blant datidas intellektuelle - ville gi et utrolig sosiologisk og litterært bilde av landet vårt. Hvilken fantastisk måte å feire århundreskiftet på for litteraturen.
Og det ville gi barneboka prestisje. Gjennom toppnavn og kvalitet. Vi gleder oss allerede.
Hvem tar pinnen?

© Dagbladet