Når Arbeiderpartiet nekter å ta et oppgjør med Fremskrittspartiets menneskesyn, er det av redsel for selv å bli avslørt. Tom Thoresen tør ikke fortelle velgerne at landet trenger flere innvandrere for å ta seg av landets pensjonister.

Tilgi dem ikke
Tom Thoresen kaller Høyres oppgjør med rasismen i Fremskrittspartiet for et kretsmesterskap i moralisme. Etter Arbeiderpartiets avansement i verdensmesterskapet i kynisme vet ikke Thoresen hva han snakker om.

Av ARNE O. HOLM
Det bør ikke forbause noen at Arbeiderpartiets parlamentariske leder er ute av stand til å ta et oppgjør med Fremskrittspartiets menneskesyn. Snarere er dette en konsekvens av Arbeiderpartiets ekstreme grensekontroll. Som ansvarlig for å ha laget skott mot den fattige verden tette som bunkerser, møter Arbeiderpartiet likesinnede bare i Carl I. Hagens parti. Når partiet i tillegg detaljplanlegger en valgkamp som skal ende med at et stort Fremskrittsparti sikrer en fortsatt Jagland-regjering, må Tom Thoresens pinlige innsats forstås som et utslag av en nøye planlagt strategi.
Det brukes store bokstaver når Arbeiderpartiets oppgjør med den økonomiske politikken til Frp skal beskrives. Det er det ingen grunn til. Å punktere Hagens finanspolitikk krever ikke engang kalkulator. Å knekke hans misbruk av minstepensjonister for å ramme flyktninger og asylsøkere er ikke bare en vanskeligere oppgave. Det burde også være viktigere.
Når Høyre tar oppgaven på alvor - det er en myte at Jan Petersen ikke har tatt et slikt oppgjør - trekker Thoresen motivene for dette i tvil. Det burde han ikke gjøre. De partiene som tar dette oppgjøret, på borgerlig side gjelder det særlig Høyre og Venstre, gjør det ut fra en grunnleggende ideologisk uenighet.
Heller ikke når Ap unnlater å ta et slikt oppgjør skal motivene trekkes i tvil, like lite som de bør tolereres.
Arbeiderpartiet setter seg på gjerdet i debatten om menneskesyn først og fremst fordi partiet tross sin ytterliggående praktisering av norsk innvandrings- og flyktningpolitikk ikke har klart å berolige sine egne velgere. I stedet for å forfekte humanisme har partiet i mange år nørt opp under frykten for et flerkulturelt samfunn. Regjeringspartiet har uten unntak gitt ammunisjon til dem som forledes til å tro på Fremskrittspartiets skremselspropaganda. Dette gjelder både praktiseringen og utformingen av lovverket.
Tom Thoresens opptreden under debatten på Hersleb skole søndag ettermiddag bekrefter derfor et politisk samboerskap mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Valgstrategene i Ap har regnet seg fram til at partiet kan miste velgere, særlig til Fremskrittspartiet, dersom oppgjøret med Frp også inkluderte et oppgjør om verdier. Bakgrunnen finner de i meningsmålinger som avslører fremmedfrykten i egne rekker. At denne frykten kan være et resultat av Ap's manglende oppgjør, av Arbeiderpartiets legitimering av frykten, vektlegges ikke.
Valgstrategene må også ha sett at Arbeiderpartiets program ikke er egnet til å skape distanse til Hagen.
I tillegg rommer de valgtaktiske vurderingene helt åpenbart en frykt for at en innvandringsdebatt vil føre til økt oppslutning om Fremskrittspartiet, slik blant annet Hedstrøm-saken skal ha gjort ved forrige valg. Det er i så fall en frykt som gjør at oppgjøret aldri vil bli tatt. Hadde Høyre og Venstre valgt samme strategi som Arbeiderpartiet, hadde vi opplevd en valgkamp uten diskusjon om verdier. Det hadde bare de tjent på som vil heve konfliktnivået mellom svake grupper.
I stedet har Arbeiderpartiet konsentrert seg om Fremskrittspartiets økonomiske politikk, bortsett fra på ett punkt: Alle regnestykker viser at dette landet trenger mer innvandring, ikke minst av hensyn til landets eldre. Det kunne Tom Thoresen i det minste ha slått fast.

© Dagbladet