Gråt ikke mer Inglaterra
Aav MARKUS MARKUSSON
I sjokk, sorg og sinne drives vår atferd av følelser, fornuften kommer nølende etter. Norske - som britiske - journalister og monarkieksperter har brukt store ord i skildringen av prinsesse Dianas gravferd og gitt dronninghuset mange råd. Mye av det tåler ikke ettertankens klare lys. Dekningen har vært ganske endimensjonal og neppe gitt oss seere, lyttere og lesere hele bildet av det som rører seg i Storbritannia. Eller i Norge for den sakens skyld.   Fjernsynet leter alltid etter det mest dramatiske, og derfor var det gråtende briter vi fikk se og mindre til de hundretusener som ville være med, men som ellers bearbeider sine egne sorger, savn og tap på andre måter. Britiske medier rapporterer om det vi kan kalle en deltakende og verdig, men ellers taus majoritet i Londons parker og gater. De forteller også i leserbrev og politiske kommentarer om mer nyanserte holdninger både til det som beskrives som alt fra såpeopera til gresk tragedie og sammenlikninger av Diana med Evita - som har skapt kommentaren "Don't cry for me, Inglaterra".
  Dette reflekterer noe vi kjenner igjen: Britisk sarkasme, understatement og tradisjonelle holdninger som ikke endres fundamentalt i løpet av en uke. De som nå avsetter eller gir dronning Elizabeth gode råd, glemmer at du ikke kan få en 70-åring til å endre personlighet så lett, og at heller ikke århundregamle tradisjoner endres så fort, aller minst i Storbritannia. Monarkiet har dype røtter i britisk tradisjon, ikke minst i arbeiderklassen.
Disse varierende oppfatningene reflekteres selvsagt i det politiske miljøet. Den tiljublede arbeiderpartilederen har grupper med mer moderate monarkikritikere både i sitt eget parti og i opposisjonen å ta hensyn til. Så grunnleggende og revolusjonerende reformer som kritikerne snakker så begeistret om, skal det ta mye debatt og mange år å få til, spesielt i Storbritannia.
  Det samme gjelder pressen. The Independent, en avis som aldri har brydd seg særlig mye om de kongelige, bortsett fra den siste uka, gikk i spissen med å love å behandle prinsene pent. Men ingen har foreløpig gitt løfter om pen behandling av andre celebriteter. Og lovendringer kommer neppe på tale. Det kommer ikke bare av at politikere i alle leirer har svin på skogen, og at Tony Blair allerede for lenge siden lot seg oppvarte av Rupert Murdoch. Men også at Blair - i likhet med mange andre kloke mennesker - ikke lar seg styre av plutselige og voldsomme stemningsbølger.

© Dagbladet