Oppsiktsvekkende signaler før det kinesiske kommunistpartis kongress som begynner i overmorgen: For første gang kritiseres Mao Zedongs utenrikspolitikk og hans tidligere ubestridte evner som politisk strateg.

Mao lurt av Stalin
Det kinesiske kommunistpartis kongress holdes hvert femte år og samler over 2000 lokale ledere fra hele landet. Den ukelange kongressen vil ta stilling til et nytt langtidsprogram. Minst like viktig er den som arena for personkampen. Det er som ledd i Jiang Zemins arbeid for å konsolidere sin rolle som ubestridt leder at propagandasjef Ding Guangen nå blir sendt ut i mørket.

Av ARVID BRYNE
Propagandasjefen var Deng Xiaopings nære medarbeider og sterkt mislikt av kinesiske journalister og kulturarbeidere for sin strenge ideologiske linje. Hans fall kan være første skritt mot å skape distanse også til Deng.
  Samtidig kommer helt nye toner fra sentralt partihold om Maos rolle som utenrikspolitiker og strateg. "Hundre års perspektiv" heter et nystartet politisk tidsskrift som blir laget av moderate krefter i tilknytning til den sentrale partiskolen i Peking. I en artikkelserie i sommer har tidsskriftet satt kritisk søkelys på Kinas rolle i Koreakrigen (1950- 1953), og kommer med sterk kritikk av Mao som militær leder. Hittil har Kinas offisielle syn på Koreakrigen vært bastant og entydig: Det var den sørkoreanske president Syngman Rhee i samarbeid med de amerikanske imperialistene som invaderte Nord-Korea, mens Kina kom sine sosialistiske brødre i Nord-Korea til unnsetning.
  Artikkelserien er skrevet av en historiker som åpenbart har hatt adgang både til Kinas og Sovjetunionens nasjonale arkiver. Han skriver under psevdonymet Qingshi - direkte oversatt "uforfalsket historie". Kina-kjennere ser artikkelserien som et viktig signal som varsler oppgjør med den nære fortid.
  I kontrast til det bildet som til nå har vært enerådende i Beijing, bekrefter det nye tidsskriftet Vestens syn på forløpet for krigen. Det var Kim Il Sung som gikk til angrep. Og den ukjente historiker skriver, med belegg i gode kilder, at det var Stalin som regisserte det meste. Kim blir beskrevet som en naiv radikaler som trodde han kunne erobre Sør-Korea på to uker. Og Mao? Han var mannen som gikk med på det hele, mot råd fra alle sine toppgeneraler.
  13. mai 1950 kom Kim Il Sung til Beijing på gjennomreise fra Moskva. Der hadde han fått Stalins samtykke til å "frigjøre" Sør-Korea i et lynfelttog. Han satte bare én betingelse: Kamerat Mao Zedong måtte gi sin tilslutning. Mao ble opprørt over at de to hadde lagt planer uten at han var inkludert. Men i løpet av samtaler som varte i fire dager, ga han ikke bare sitt samtykke til felttoget, men også et løfte som skulle få skjebnesvangre konsekvenser: Hvis USA kommer med i krigen, ville Kina gå inn med styrker for å støtte Nord-Korea.
  Historikeren Qingshi konkluderer blant annet med at krigen fra Kinas side var et stort feilgrep, som svekket landets vitale interesser i Asia. Et svekket Kina styrket Stalin og Sovjetunionen. I 1949 hadde Mao bedt Stalin om 200 sovjetiske jagerfly med piloter som støtte for en invasjon av Taiwan. I utgangspunktet hadde Stalin stilt seg positiv til henvendelsen, men til Maos store irritasjon ble varene aldri levert. Da Stalin sendte Kim Il Sung til den kinesiske lederen, gjorde han det vel vitende om at Mao var så oppsatt på å få sovjetisk hjelp at han ikke kunne si nei. Stalin fikk rett.
  Invasjonen fra nord startet 25. juni 1950. Amerikanerne reagerte umiddelbart med å sende den 7. flåte inn i Formosastredet for å avskrekke Mao fra å invadere Taiwan. 15. september kom general MacArthurs store unnsetningsstyrke til Korea.
  Hver eneste militære leder i sentralkomiteen var i utgangspunktet mot å gå til krig mot amerikanerne, skriver Qingshi, men Mao gjorde som han ville, og sendte 350000 "frivillige" over Yalu. Denne menneskelige bølgen tvang amerikanerne på retrett. Men de fikk ikke den lovede sovjetiske flystøtten, og led enorme tap. Den kinesiske øverstkommanderende ba om å få stoppe ved 38. breddegrad, men nok en gang vendte Mao det døve øret til. Qingshi gir nokså direkte Mao ansvaret for at krigen ikke opphørte da, men varte i ytterligere to år.
  Omskriving av historien i Kina skjer aldri uten en politisk hensikt. Deng Xiaoping har allerede kledd av Mao glansen og beskyldt ham for mange og grove feil på hjemmebane. Får Qingshi og hans moderate støttespillere gjennomslag for dette nye historiesynet, vil det ikke være mye igjen av myten om "Den store rormann".

© Dagbladet