På valgdagen går vi til skolestua for å stemme. Resten av året er kjøpesentrene møtested nr. 1 i det moderne Norge.

Valg & shopping
Valgkampen er over. I dag stemmer vi, og i morgen kan løpesedlene, brosjyrene og valgplakatene arkiveres av hensyn til framtidas historikere. Da er det også to år til neste gang vi får oppleve Carl I. Hagen «live» på storsenteret, men der flyter kanskje tankene hans som ordløs musak mellom veggene også når han er borte?

Av ØYVIND TØNNESSON
En lørdag formiddag satte vi oss - mamma, pappa og to barn - inn i familiebilen og kjørte til Vinterbro-senteret for å kjøpe ny TV. En knapp hadde brukket av på den gamle, og vi hadde fått lyst på en større skjerm. Et par timer seinere var en stor kasse plassert i bilen, og vi var nesten høy-stemte over å ha brukt flere tusen kroner. Jeg kjørte bilen til en ledig plass i senterets parkeringsavdeling, for deretter å slutte meg til resten av den lykkelige familie ved enden av et slikt transportbånd som binder senterets ulike torg og gater sammen. Der var vi ikke alene.
På kjøpesenteret møter du det moderne Norge. Ikke det Velferds-Norge som Gerhardsen & Lie-generasjonen «bygde skritt for skritt», slik Thorbjørn Jagland ynder å uttrykke det. Nei, du møter det Forbruks-Norge som Willoch- og Harlem Brundtland-generasjonene har styrt mot. Her råder friheten: friheten fra kulde, regn og fortauskanter; friheten fra uteliggere og synlig kriminelle; friheten fra kultur og tradisjoner. Du kan bare la deg føre med strømmen av handlevogner og glede deg over at det går like godt, og på samme måte, i gamlelandet som «over there» - i drømmenes Amerika.
Vi parkerte ungene en halvtime i bemannet lekeavdeling. Det koster, men er verdt det når pappa skal finne seg ny hodepute og mamma prøve sko. Og så er det trygt. Du vet hvor du har glemt dem når du har glemt dem. De tenker på barna, de som bygger det moderne Norge.
De tenker i det hele tatt på alt: Varene som ligger på plass i hyllene, damene som smiler bak kasseapparatene, prisene som ikke er for høye eller for lave, og musaken som gjør deg mild og betalingsvillig. Noen sier at det markedsstyrte forbrukersamfunnet er hardt og kaldt, men det er bare løgn og fanteri. Sannheten er at det er bløtt og lunt, som en tykk, men likevel lett dyne. De har det kanskje ikke så godt, de som mangler penger og blir liggende utenfor, men for de fleste av oss er det lett å unngå ubehag. Ethvert kjøpesenter med respekt for seg selv har eget apotek med lykkepiller.
Mange politikere har etter hvert skjønt at den valgkampen de ikke kan drive på TV, den blir mest effektiv inne på kjøpesentrenes overbygde torg. Ikke overraskende er Frp og Carl I. Hagen en av dem som har forstått dette best. Frp-formannen har til og med stilt opp i en stor annonse og sagt at han anser det for «god politikk å handle på CC Vest», et senter på grensa mellom Oslo og Bærum.
Storsentrene som er bygget det siste tiåret er på et vis bærere av det som litt pretensiøst kan kalles «Frp's ideologi». Pengene er sikret frihet, og egne uniformerte sikkerhetsfolk sørger for deres trygghet. Det finnes ingen offentlig ansatte, og du trenger ingen politikere for å få det du vil ha. Sånn skal det bli i helsevesenet også, drømmer Frp. Hundre oljebrønner - eller en seddelpresse - og moderne utenlandsk teknologi er alt som trengs. Etterpå er det bare å la pengene følge pasienten. - Ny hofteskål? Nederst til høyre, mellom reisebyrået og Sportshuset.
Så vidt jeg vet, går det ikke an å avgi stemme i stortingsvalg på kjøpesentrene ennå. Inntil i forrige uke kunne du stemme på gamle, ærverdige Posten, men i dag må du gå til rådhuset, eller kanskje til en mer eller mindre nedslitt skolebygning. Kanskje er det litt kjølig der, og høyttalere med musak er det helt sikkert ikke, men du slipper å betale cash. Regningen får du først seinere, fra skatteetaten, folketrygden, forsikringsselskapene, barnehagen - eller kanskje direkte fra eldresenteret?
Du får stemme som du vil. Selv vil jeg ta med meg ungene og vise dem valglokalet før jeg stemmer. Så vil jeg tusle en tur med dem og fortelle at den virkelige verden ikke er så enkel som den kunstige i kjøpesenteret. Jeg håper det blirduskregn og stille.

© Dagbladet