Kierkegaard - en av gutta?
Av SINDRE HOVDENAKK
Dette kan da ikke være noe annet enn en tilfeldighet! Samme uke som det feier en rikspolitisk valgvind av reaksjonær høyreaggresjon og nymoralsk kristenprektighet over kongeriket, står selve ur-eksistensialisten Søren Kierkegaard i sentrum for opptil flere begivenheter av litterær og filosofisk karakter.
Mest oppsiktsvekkende er kanskje Finn Jors romandebut «Kjærlighetens gjerninger». Her er det forholdet mellom Søren Kierkegaard og Regine Olsen som har gitt stoff til det forlaget Pantagruel kaller «en besettende fortelling om hva kjærligheten gjør med oss - og hva vi gjør med den». Ikke dårlig det - av en forlovelse som ble brutt for mer enn 150 år siden.
Minst like ambisiøst som Jors bok - om enn med et ganske annerledes utgangspunkt - er seminaret «Filosofi og samfunn», som går av stabelen i Kristiansand fra i dag til lørdag. Også her er det Kierkegaard det skal handle om, med innfallsvinkler som spenner fra litteratur- og filosofiseminarer til film og teaterforestillinger. Arrangørene i Vidar Kleppe-land er ivrige etter å aktualisere Kierkegaard for nåtidas mennesker: «Det er vårt håp at vi i disse dagene skal få vårt hverdagsliv til å åpne seg for den rike kilde av innsikt det Kierkegaardske forfatterskap inneholder og (...) gi oss nye impulser vi kan bringe med oss videre i våre respektive liv.»
Det er så en hører ekkoet av Finn Jor, som sier dette om tidas Kierkegaard-interesse: «Jeg tror at mange leter etter et fotfeste i tilværelsen. Da kommer eksistensbegrepet tilbake.»
Spørsmålet som må stilles er om ikke Søren Kierkegaard nå - ved hjelp av en slik krampaktig «aktualisering» - står i fare for å omdannes til en slags pop-filosof for 90-tallet. En leverandør av uforpliktende, individuelt tilpasset eksistensialisme for rotløse velstandsborgere med behov for en filosofisk overbygning til sine egne valg. Kierkegaard som «en av gutta» - fleksibel og omstillingsdyktig.
Naturligvis - og paradoksalt nok - finner man den beste karakteristikken av en slik Kierkegaard-lesning i noe han selv har skrevet. I forordet til «Frygt og Bæven» (1843) fastslår han nemlig: «Ikke blot i Handelens, men ogsaa i Ideernes Verden foranstalter vor Tid ein wirklicher Ausverkauf. Alt faaes for en saadan Spot -Priis, at det bliver et Spørgsmaal om der tilsidst er Nogen, der vil byde.»
Så sannelig: Dette kan da ikke være noe annet enn en tilfeldighet!

© Dagbladet