Kristensosialisten Tony Blair er i ferd med å kvitte seg med arven fra Viktoria-tida. Hans vei fra dobbeltmoral til moral kan være en viktig lærdom for Kjell Magne Bondevik.

En lesbisk minister
Av HALVARD HELLE
En minister i Tony Blairs regjering har åpent fortalt at hun er lesbisk. For et halvt år siden, under John Majors konservative regjering, ville dette ha vært en kjempeskandale som ville fått de britiske tabloidene til å gasse seg i detaljer fra privatlivet hennes.Denne gangen har ikke dette skjedd. Avisene har jevnt over latt Angela Eagle, viseminister for miljøvernsaker, være i fred med sin familie og partner. I det historiske ut-av-skapet-intervjuet i The Independent framsto hun som som en seriøs, hardt arbeidende politiker, en kvinne som framviser verdighet på et område der et hysterisk og hyklersk konservativt parti bare ville ha sett potensiale for skandaler.

Eagle har hatt samme partner over lang tid. Hun vil ikke være homopolitisk talskvinne for sitt parti, hun ønsker bare fortsatt å gjøre jobben sin. Reaksjonene har vært overveiende positive. Det er ingen selvfølge i et samfunn der mer enn en politisk selvbiograf har løyet på seg kvinnehistorier for å skjule sin egentlige legning.
Under John Major ble den delen av en politikers seksualliv som utspant seg utenfor det heteroseksuelle ekteskap straks en personlig og politisk tragedie, helt ned til det minste sidesprang. Det offisielle spillerommet for seksuell atferd som avvek fra A4-formatet var redusert til et slikt minimum at Majors regjeringsgrunnlag surklet vekk i en malstrøm av netting- strømper og forbudt sex. Majors forsøk på politisk styring av menneskers private sfære skapte en voldsom fallhøyde i et land som ennå sliter med visse bemerkelsesverdige utslag av beslutningstakeres altfor strenge barndom på private kostskoler. Majors feilslåtte "back-to-basics"-kampanje skulle fokusere på tradisjonelle familieverdier, men avlet bare den ene sex-skandalen etter den andre.
Tony Blair har greid å manøvrere unna dette minefeltet. Den første store prøven på hvor sårbar han er for omtale av sine medarbeideres privatliv, kom da det ble avdekket at utenriksminister Robin Cook gjennom flere år hadde et forhold til sin sekretær. Fravær av fordømmelse, kombinert med en rask separasjon og et effektivt presseopplegg for å minske sakens iboende sprengkraft, ga resultater. Cooks politiske framtid er ikke truet på grunn av denne saken.
I dette skjæringspunktet mellom moral og seksualitet har familiemannen Blair forsterket sin popularitet gjennom å artikulere det britiske folks sorg over den fraskilte alenemoren Diana Spencer og hennes elskers skjebnesvangre ferd mot mørket i en tunnel i Paris. På kort tid er Storbritannia blitt et mer tolerant samfunn, men uten at Blair av den grunn framstår som noen utsvevende eller ryggesløs leder.
For Kjell Magne Bondevik og Kristelig Folkeparti må Tony Blairs familiepolitikk være tankevekkende, spesielt fordi Bondevik under valgkampen har sammenliknet seg selv med Blair og hatt suksess med den samme terpingen på de verdier andre partier har glemt. Det er likevel spørsmål om Bondevik kunne ha levd med det han ville ha kalt "en praktiserende" lesbisk minister ved sin side.
Bak Kjell Magnes og Valgerds omfavnelser av alt som er sunt og positivt i samfunnet vårt, skjuler det seg understrømninger som gjorde det umulig for en homofil leder av KrFs ungdomsorganisasjon, Anders Gaasland, å fortsette i posisjon. Vil en eventuell sentrumskoalisjon ledet av Bondeviks parti, trolig det eneste i Europa som krever trosbekjennelse av sine tillitsvalgte, ha styrke nok til å akseptere en politiker med Angela Eagles legning og integritet?
Blair har luftet ut i britisk politikk på dette området. Politisk sett er dette både i britisk og norsk sammenheng lurt, fordi det skaper en kortere fallhøyde neste gang en politiker blir overmannet av krefter som vanskelig kan temmes gjennom partiprogrammer. Blair har også vist at en helhetlig holdning til familiespørsmål, selv innad i partier som bygger på kristne grunnverdier, forutsetter toleranse og aksept for de som finner tilfredsstillelse eller lykke utenfor kjernefamilien.

© Dagbladet