Kurator og konsumkultur
Av HARALD FLOR
HENNINGSVÆR (Dagbladet): - Takk Gud for at jeg ikke ble kurator! Ordene kom fra professor Zygmunt Baumann under et seminar om kunstutstillinger i Henningsvær forleden, hvor den verdenskjente polsk-engelske sosiologen var en engasjert innleder i et internasjonalt forum med framtredende kuratorer.
Baumanns himmelvendte takksigelse er ikke uttrykk for noen generell mistro overfor selve kuratoren, som på sitt beste - og i dialog med kunstneren - formidler, tolker og ansporer publikums egen evne til å trenge dypere inn i kunsten. Professoren ser også kuratorens rolle i et videre perspektiv, hvor arbeidet på kunstens arena inngår i en frontlinje av handlinger for å kjempe fram mening i vår kaotiske tid. Usikkerhet kan fungere fruktbart som et utgangspunkt for handling, og forvirring bli et fundament for en ny frihet. Dette betegner Baumann som en kreativ posisjon hvor man må agere uten garanti - men der kuratoren blir stående som syndebukk når prosjektet ikke fører fram.
Derimot påpeker Baumann faren i de samfunnsmessige betingelsene, som påvirker mulighetene for å gjøre kuratorvirksomheten meningsfull innenfor institusjonene. Ut fra hans filosofisk funderte og sosialkritiske analyse må kunstlivet i altfor stor grad tilpasse seg det postmoderne konsumsamfunnets behov for begivenheter , der opplevelsen knyttes primært til den spektakulære effekten av de enkelte utstillinger og verkene kommer i andre rekke. Konsumsamfunnet tenderer mot å gjøre kunstlivet til et kretsløp av episoder , hvor selv den klassiske kunsten bare verdsettes som kilde til aktuell underholdning og samtidig tappes for varig verdi.
Baumanns betraktninger ble opphav til fruktbare seminardager, som sto i regi av det nyetablerte nordiske instituttet for samtidskunst - Nordica - i Helsinki. Ved å invitere fagfolk fra alle kontinenter til Henningsvær, anlegger Nordica et perspektiv utover det regionale og viser hva det i praksis vil si å arbeide med formidling av kunst i globaliseringens tid. Noe som selvsagt ikke er uproblematisk når storpolitikk og kulturell overstyring påvirker det globale kunstlivet, og stiller kuratorrollen overfor andre utfordringer enn konsumsamfunnets krav.
Sørafrikaneren Kendell Geers møter dem i ny strid mot gamle fordommer, Hongkong-kollegaen Oscar Ho opplever det samme i sin kamp med å fastholde kunstnerisk identitet innenfor Kina, mens vestlige fagfeller må revidere sine stereotypier på et nytt kunstkart.

© Dagbladet