Seminar om dokumentar
MONITOR: MARKUS MARKUSSON
Det var en glitrende forestilling, en intellektuell nytelse, å høre toppadvokatene Johan Hjort og Cato Schiøtz prosedere i den fiktive saken om filmen «To mistenkelige personer». Forhandlingene gikk for «dommerne» professor Jon Bing, likestillingsombud Anne Lise Ryel og journalist John Stanghelle i går. I vitneboksen journalist Arne Skouen, teatersjef Bente Erichsen og tidligere forlagssjef Andreas Skartveit. På tilhørerbenkene Norsk Redaktørforening.
Sakens innhold var den virkelige høyesterettsdommen fra 1952. som nedla forbud mot visning av filmen om lensmannsmorderne - av hensyn til privatlivets fred til en av gjerningsmennene og hans familie. Filmen er bygd på redaktør Gunnar Larsens bok om de såkalte lensmannsmorderne, og er aldri vist offentlig som en følge av dommen som savner sidestykke i moderne rettshistorie. Er det ikke på tide å «oppheve» den, var spørsmålet Redaktørforeningen stilte.
Den nærmest dokudramatiske rettssaken gikk i Rokokko-salen i Grand Hotel i Oslo. Advokatene ga et interessant bilde av ytringsfrihetens vilkår i Norge i siste halvdel av dette hundreåret. I det ytre var «rettssaken» en slags «court-TV» - i sitt innhold en uhyre spennende innføring i forholdet mellom ytringsfriheten og personvernet, om et eventuelt personvern skal gjelde også for barn og kanskje barnebarn, om friheten til kunstnerisk uttrykk, om utviklingen av Høyesteretts ytringsfrihetssyn.
I spørsmålet om hvorvidt filmen bør kunne vises offentlig i dag, er vel det juridiske grunnlaget nokså klart, iallfall for alle på tilhørerbenkene i går. Vitneførselen kom mer til å dreie seg om hvilken kunstnerisk og kommersiell interesse en visning ville ha. Skartveit mente den hadde interesse bare for «denne salen og fjorten til». Men debatten om saken angår oss alle, og lærdommen fra «rettssaken» vil vi kjenne igjen i mange kommentarer og lederartikler.
Er det rimelig og nødvendig i dag å fjerne glemselens slør og vise filmen? Etter forhandlingene trakk retten seg tilbake for å skrive «fastsettelsesdom». Den vil bli kommentert i denne spalten når den foreligger.

© Dagbladet