Film for de utvalgte?
Av LIV JØRGENSEN
«Film fra sør» heter et årlig stevne som begynner i Oslo i morgen, en ti dagers festival av filmer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det er sjuende gang den går av stabelen, i erkjennelsen av at filmer fra disse kontinentene drukner i et vell av tilbud fra først og fremst USA, dernest Europa. I fjor kom bare tre av 220 kinotitler i hovedstaden fra sør, ifølge festivalledelsen.
Et magert tall, blant annet et resultat av kostnadene ved å importere film. Gir ikke filmene kommersiell uttelling, står stygge tall og lyser i distributørenes regnskaper, og det er selvsagt grenser for hvor store tap man kan ta. Interessant likevel, hvorfor det er slik at noen filmer nesten automatisk får merkelappen «ikke-kommersiell» og «smal» klistret på rullene. Hva er «smal»? Er det filmer uten dinosaurer, skytescener eller romantiske forviklinger på bakrommet? Er det kompliserte historier fulle av surrealisme på mystiske språk? Er «smal» synonymt med en film uten digert PR-budsjett?
Det er det nok, til en viss grad. Har du et norsk bedriftsbudsjett til å markedsføre filmen din, skapes også et inntrykk av at vi må storme salene for ikke å gå glipp av en vesentlig opplevelse. På den annen side flopper en «Speed 2», fordi den er for dårlig. Så er det de evinnelige mediene, som rett som det er tyr til betegnelsen «smal» og iblant karakteristikken «en typisk festivalfilm». Enda «smalere», liksom.
Nå forteller begreper som «smal» i motsetning til «bred» også at vi har et mangfold, at i alle fall de største byene i Norge er i stand til å by på film for enhver smak. Fett nok, og i sannhetens navn skal det sies at for eksempel Oslo Kinematografer har et jevnt tilsig av såkalte små filmer, hvorav noen går riktig bra. Faktisk trekker en film fra sør, tunisisk-franske «Palassets stillhet», fulle hus i hovedstaden, riktignok i en liten sal. «Smal» film fra Europa og USA, for slike fins jo, kan ha lang fartstid bare ordet går om at noe er severdig.
Likevel virker merkelappen ekskluderende. Den indikerer at vi har med noe utilgjengelig å gjøre, noe som egner seg for de spesielt interesserte - og særlig de intellektuelle? Dette rammer ikke bare film fra sør, men også mange andre produksjoner. Og i 90 prosent av tilfellene dreier det seg om film med bred appell, slett ikke uforståelige påfunn. Det lille undertegnede har sett av «Film fra sør» gir absolutt mersmak. På tide å glemme ordet «smal». Ingen grunn til å bidra til at folk går glipp av fine opplevelser.

© Dagbladet