Obstfelder - en av oss
Av FREDRIK WANDRUP
STAVANGER (Dagbladet): - Vi tror at vi er så alminnelige og at Obstfelder er så spesiell. Jeg tror ikke det er slik. Jeg tror Obstfelder var som oss, når han interesserte seg for områdene mellom lys og mørke, liv og død.
Slik uttrykte lyrikeren Helge Torvund seg på et Obstfelder-seminar under årets litteraturfestival Kapittel 97 i Stavanger før helga. Torvund sa at han hadde en metode for å bringe Obstfelder «ned på jorda». Han forestilte seg dikteren om morgenen når han skulle kle på seg. Når han tenkte på at Obstfelder skulle ta på seg sokker og lurte på om han skulle bruke dem fra i går eller kanskje finne noen reine i klesskapet, da ble dikteren lettere å identifisere seg med. Kanskje trenger Obstfelder å avmytologiseres. Martin Nag har argumentert overbevisende mot bildet av den «rare» Obstfelder. Kanskje er det mer riktig, som mange gjorde på årets seminar, å bruke ordet «stille».
Men denne lavmælte poeten lever likevel et sterkere litterært liv i dag enn i hvert fall to, tre av de såkalte fire store. Både poetene Torvund, Kolbein Falkeid og Tone Hødnebø samt litteraturforskerne Arne Hannevik og Torben Brostrøm var enige om at Obstfelder snakker til oss - i dag. Slik inspirerer han både til diktning og analyser.
Hva var egentlig hans ærend?Torben Brostrøm, en av Danmarks mest framtredende lyrikkjennere, la vekt på språkets funksjon hos Obstfelder. Obstfelder nydefinerte forholdet mellom jeget og verden. «Forsoningen med omverdenen skjer gjennom språket med jeget som styrende medium,» sa Brostrøm. Obstfelder nøyde seg ikke med å avspeile et moderne, splintret og fremmed verdensbilde. Han brukte språket til å forsøke å bygge verden opp igjen. «Omverdenen er fremmed. Derfor er man nødt til å dikte den opp.»Helge Torvund framhevet Obstfelder som eksistensialist, mens Tone Hødnebø la vekt på at Obstfelder stadig må oppdages på ny. For henne - og flere av de andre i panelet - er det forunderlige verket «En Prests Dagbok» en betydelig inspirasjonskilde, med sin blanding av søken, naturvitenskap, poetisk prosa og utforsking av de mest grunnleggende spørsmålene i tilværelsen. Et annet moderne trekk ved Obstfelder er hans fabelaktige rytmikk, som litteraturforskeren Anders M. Andersen i et innlegg treffende sammenliknet med jazzmusikken til Thelonius Monk. Obstfelder var en original, en outsider, men også «en av oss» fordi han - med Helge Torvunds formulering - fortalte oss at «du er ikke aleine om å være aleine».

© Dagbladet