Et regime preget av en gjennomtrengende menneskeforakt står foran undergangen. Hvor mange må dø av sult, og hvor mange må dø på slagmarka, før Kim Jong Ils regime i Nord-Korea trekker sitt siste sukk?

Den siste Kim
VLADIVOSTOK (Dagbladet): Et folk dør stille, sier Norges Røde Kors, etter enda en tur til det sultrammede Nord-Korea. Et folk dør brutalt, sier koreanske slavearbeidere i Russland og avhoppere til Sør-Korea, som begge forteller om utstrakt kannibalisme i verdens siste kommunistiske paradis.

AV MORTEN STRAND
Sannheten er begge deler. For i Nord-Korea dør et folk uten å vite hvilken ulykke som har rammet dem i mer enn 50 år. Når de oppdager det, kan vi stå overfor et anarkistisk blodbad som får selv de blodigste revolusjonene etter jernteppets fall til å fortone seg som de reneste søndagsskoler. Romania og Albania var de verste diktaturene i Øst-Europa. De fikk også de blodigste revolusjonene. Det ble blodig fordi store skjell falt fra folks øyne da de skjønte hvor total regimets løgn hadde vært, hvor utstudert de var blitt lurt. Dette sjokket vil være mange ganger større i Nord-Korea, og også der begynner skjell å falle fra folks øyne.
Dagbladet har i reportasjer om nordkoreanske slavearbeidere i Russland i gårsdagens og dagens avis satt søkelys på situasjonen i det sult-rammede landet. De forteller en historie om en virkelighet som er absurd, men også om et regime som står foran undergangen. Et diktatur av Nord-Koreas type forutsetter total isolasjon. De aller fleste av de 22 millioner nordkoreanerne tror antakelig fortsatt at de lever bedre enn de fleste, og i hvert fall bedre enn sine brødre i sør. Denne troen er en vesentlig grunn til at regimet fortsatt sitter ved makten.
Derfor er det faktum at Kim Jong Ils regime selger sine arbeidere til dumpingpris i Asia og Russland et formidabelt nederlag og paradoks. For regimet som forutsetter total isolasjon for å bevare en siste rest av politisk legitimitet, skaffer seg på denne måten sine skarpeste kritikere og farligste fiender. At et helt folk står i fare for å dø av sult, er i seg selv farlig for regimet. Men farligere er det trolig å åpne lukene, og slippe nye tanker inn, slik man nå gjør. Det er 30000 nordkoreanske slavearbeidere i Kina og Russland. De er ikke så mange, men de kan bli viktige.
De er andre mennesker, de som vender hjem enn de som reiste ut. For de har sett med egne øyne at den propagandaen de har vært utsatt for siden fødselen, er en gigantisk løgn. Dagbladets reportasje i dagens avis viser dette. Og selv om ordene som brukes ikke er sterke, så er den enkle observasjon at ens liv har vært en gigantisk løgn, dramatisk.
Erfaringen fra det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa viser dette til fulle. For med kjennskap til løgnen er kimen til opposisjon født. Ordet vil spre seg, og har allerede spredt seg til flere undergrunnsmenigheter i Nord-Korea, noe som ville være utenkelig for bare kort tid siden. Som en koreansk kvinne med russisk pass sier til Dagbladet: «Foreløpig tør de ikke snakke med hverandre. Men når de kommer hjem, vil de snakke til sin nærmeste familie, og situasjonen, sulten og døden, gjør at ordene vil spre seg fort.»
Det er vanlige mennesker Dagbladet har kommet litt nærmere i det russiske fjerne østen. Ennå må vi tro det er en stund til folk med tilgang på hemmelige etterretningsrapporter sendes ut som dollarslaver for Kim Jong Il. Men det interessante er at både vanlige mennesker og avhoppede diplomater synes å ha den samme oppfatning av hva utgangen av den nordkoreanske katastrofen blir. Krig, et massivt angrep på Sør-Korea, sier de begge. Og det skal vi ta på alvor, siden spådommen kommer fra kilder med ganske ulike utgangspunkt.
Om noen uker vil Kim Jong Il formelt overta stafetten etter sin far Kim Il Sung, som døde i 1994. Han tar formelt tittelen som statsoverhode, og vil bli hyllet i massedemonstrasjoner i hovedstaden Pyongyang. Tilstelningen vil være et høydepunkt hittil i dobbeltmoral og maktarroganse. Men de slavene som har vært i Russland, vil tenke sitt - for de har sett en annen verden.

© Dagbladet